Debatt

Ufrivillig fanget på Facebook

I fang & slipp er det ikke lenger fiskegleden eller naturopplevelsen ved elva som gjelder. Det er kampen mot fisken og skrytebildet i sosiale medier.

DATO: 02.06.2017 / AV: Tor Schulstad

En nedkjempet laks, så vidt i live etter en hard kamp der ute i elva før den dras i land til den stolte og forventningsfulle fisker med kamera klar. Så blir det fotografering av den utslåtte og beseirede – samt den modige laksefisker staset opp med siste skrik i vadeutstyr og fiskestang. Portrettbilde fra alle tenkelige vinkler, før laksen fortumlet og utslitt settes tilbake i elva. Imens er skrytebildet kanskje allerede på vei ut til venner spredt over nett og sosiale medier. 
Dette er det moderne fisket, som det nå hevdes både er miljøvennlig og som sies å ta hensyn til en truet villaksstamme. Det kalles fang & slipp eller catch and release, og er blitt et av mange nyord innen miljø og sportsfiske som bare forteller deler av sannheten.
For det er et faktum at laksen der ute i elva som følger sine instinkter på vei opp til gyteplassen i sin hjemme-elv så visst ikke frivillig er med på leken – de kjemper for livet, og hadde ingen planer om å komme på Facebook.

Dette er foreløpig ikke et utbredt problem i våre lakseelver, men det finnes en gruppe overmåte dyktige fiskere som ikke klarer å begrense seg. De er ofte lokalkjente i elven, og vet eksakt hvor den store laksen har sine stå- og gyteplasser. Der driver de sitt intense fiske. Mengden laks og bilder de klarer å ta, er det endelige beviset på ferdighet og mandighet som overgår de fleste sportsfiskedrømmer.
Laksens smerte og kamp for livet i elvestrømmen, at det er et levende liv som henger fast i krok og snøre, ofres ikke en tanke. Selv hevder de at laksen ikke skades, den settes jo forsiktig ut igjen. Er den overmåte sliten – nesten død, så får den gjenoppliving og hjelp til å komme tilbake i elva.
Dessverre blir denne gruppen fiskere uten magemål stadig flere og er på vei å bli en slags trendsetter for det som hevdes å være et tidsriktig fiske. Det er en betenkelig utvikling.

I forvaltningen av villaksbestanden i norske lakseelver er fang & slipp en nødvendighet. Det kan gjelde feilfangst, uønsket art som er fredet for fiske, kvotebegrensninger, eller rett og slett at man velger å gi fisken en ny sjanse. Det er som kjent ingen laks som gyter når den først har havnet på middagsbordet eller i fryseboksen. Det er heller ikke her den store problemstillingen ligger for de aller fleste av oss sportsfiskere. Et forsiktig fiske, kanskje en laks med hjem, i tråd med våre urgamle fangsttradisjoner, hvor maten skal hentes – ikke lekes med. Eller rett og slett gleden av å kunne forsiktig sette ut en flott hunnlaks som dermed gis mulighet til å gyte, føre laksestammen videre. En vellykket dag ved lakseelven er en kombinasjon av naturopplevelser, kaffe-Lars ved bålet, brusende elvevann og roen. Det er en himmelvid forskjell mot de maskinfiskere som tråler elvekulpene på jakt etter et nytt kick, og enda en laks for kontoen på Facebook.

Fang & slipp diskuteres nå kraftig blant fiskere selv, av organisasjoner og myndigheter. Selve teknikken og utøvelsen er ikke noe nytt i vår fauna, å sette tilbake fisk som er uønsket eller ikke skal beskattes har vært vanlig forvaltning i lang tid.
Det som er nytt er kommet i kjølvannet av ny generasjon sportsfiskere, hvor selve fisket og kampen med fisken er blitt det viktigste sammen med skryteprofileringen der ute på nettet. Mange av disse nye fiskerne kan faktisk ikke tilberede sin egen fangst, noen har aldri sløyet en fisk. 
Det er skremmende at tradisjonene med høsting og respekt for individet nå bokstavelig talt utvannes. At det har blitt slik er både et tegn i tiden, men også at vi i den godt voksne generasjon ikke har klart å overføre nok om selve naturopplevelsen og etikken ved fisket. Om måtehold og respekt for de naturgitte ressurser, respekt for det levende livet.
For sportsfiskets organisasjoner og for myndighetene er fang & slipp en komplisert sak. Det har vist seg gjennom flere år med heftige diskusjoner og steile fronter. Faktisk hevdes det at slikt fiske er med å opprettholde en god gytebestand i elvene, og det er til dels rett, men har elva så svak bestand fra før bør heller selve fisket og fangsten begrenses mer. Det er en kjensgjerning at dødeligheten er lav med fang & slipp, men det er også et faktum at det er levende liv i andre enden av snøret.

Det er forbudt å påføre dyr unødig smerte og lidelse, ifølge loven om dyrevelferd. Mattilsynet har lenge vurdert fiskemetoden, uten å komme med noe konkret. Et direkte forbud vil gjøre en fornuftig forvaltning av laksevassdragene umulig, og føre til at fisket må kortes inn eller elver stenges. Det er neppe veien å gå. Derimot kunne trofefisket begrenses med kvoter.
Fokus overfor den nye generasjon laksefiskere må være opplevelse, respekten for liv og forsiktig høsting av de naturgitte ressurser. Gleden ved fisket er ikke bildet eller videoen som publiseres – men naturopplevelsen ved elva. Forstår man ikke det bør tiden være inne for å finne en annen aktivitet å imponere omgivelsene med.

SLUTT