Friluftsliv og integrering

Til topps - den sprekeste integreringen

"Hvis du vil bli en del av et samfunn, må du respektere hva andre liker. Derfor går vi også på tur."

DATO: 28.06.2017 / AV: Camilla Gilje Thommessen/Røde Kors / FOTO: Henning A. Hellebust, Siri S. Kristiansen og Marius S. Tvinnereim/Røde Kors

Fire av fem nordmenn går på tur, ifølge SSB. Ergo, skal du som innvandrer bli norsk, må du ut i naturen. Der har du også en god sjanse til å faktisk bli kjent med nordmenn, viser det seg. Nå er stadig flere innvandrere i ferd med å knekke den norske turkoden.

Kaldt møte med Norge
- Møtet med Norge var tøft. Du må være kald i hodet og ta imot alt som kommer, forteller Mohammad Isa Shahamat (23).
Som 16-åring kom han hit alene, etter en sju måneder lang og krevende flukt fra Afghanistan. Han hadde overnattet på fjellet, uten mat og drikke, reist med bil, tog, motorsykkel. Ferden endte i Melhus i Trøndelag.
I starten var det vanskelig å komme i kontakt med nordmenn. Mohammad prøvde å snakke med folk på bussen, men oppdaget fort at de norske liker å sitte stille for seg selv.
- Nordmenn er greie og snille, men de trakk seg litt unna. Vi var uvedkommende, fremmede. Det tar tid å bli kjent. Jeg har lært at man kommer i dialog med nordmenn i tre situasjoner; når de drikker, på sydentur og ute i naturen. Der vil de prate!

Galdhøpiggen for begynnere
I 2013 fikk Mohammad tilbud om å bli med på Til Topps, et integreringstiltak i regi av Røde Kors, i samarbeid med DNT, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Kommunesektorens organisasjon. Han begynte å gå på turer med Røde Kors og Trondhjems Turistforening med mål om å bestige Galdhøpiggen.
- Jeg ble tatt godt imot av turlederne og ble kjent med veldig mange. En viktig faktor for å bli kjent er språket, og på turene kan vi praktisere norsken vi har lært på kurs.
Samtalen glir lettere på tur. Her er det rom for å spørre om veien, småprate om været, vise ruta på kartet. Mohammad snakker flytende norsk nå og er selv bitt av turbasillen. Gjennom Turistforeningen har han tatt turlederutdanning, og han har vært lagleder for Til Topps siden 2014.
- Integreringsprosessen går mye fortere og bedre gjennom Til Topps. Du får nye venner, lærer språket, kommer i dialog med nordmenn, det er en fin opplevelse, gir trening, og du kan til og med få jobb gjennom personene du møter. Og så er det godt å være i naturen og slippe alt bråket i byen!

Friluftsliv som integreringsarena
Hassira Monshouwer (27) har skrevet masteroppgave i sosialantropologi om integrering og Til Topps, og har selv vært med på flere av treningsturene i Trondheim. I oppgaven forteller hun om Ahmed:

Ahmed opplever at det er vanskelig å komme i kontakt med norske naboer og nordmenn han møter på gata. Etter mange avvisninger har han dannet seg et bilde av at nordmenn er lite åpne og at det er avstand mellom personer i Norge. Han opplever imidlertid at turene er en arena hvor det er lettere å komme i kontakt med nordmenn. Ahmed sier: 'Turer i Røde Kors er veldig bra fordi du kan ha kontakt med alle, ingen problem. Være sammen i en stor gruppe er bra. Det er der jeg ble kjent med deg.'

Følelse av aksept og tilhørighet
- Turene skaper en trygg ramme for deltakerne der terskelen for å ta kontakt med andre er lav. Mange flyktninger sitter mye alene, de kjenner ikke de sosiale arenaene i Norge og synes ofte det er vanskelig å få kontakt med nordmenn. Gjennom Til Topps kan de enklere stifte nye bekjentskaper. Folk legger hverandre til på Facebook eller møtes igjen på andre arenaer, forteller Monshouwer.
Turene bidrar til en følelse av aksept og tilhørighet i lokalmiljøet. Det å være en del av et fellesskap er viktig, og store grupper er en samhandlingsform mange innvandrere er vant til.
- Lunsjpausen er et høydepunkt på turene, mange har med mat fra hjemlandet som de deler med andre. Slik får de også muligheten til å lære oss nordmenn om sin kultur, og det blir en gjensidig utveksling, sier Monshouwer.

Hele familien til Jotunheimen
- Jeg har lest om integrering at hvis du vil bli en del av et samfunn, være med dem, at andre skal like deg, må du respektere hva andre liker. Derfor går vi også på tur. I begynnelsen var det litt vanskelig. Nå er det veldig bra. Nå liker vi det, sier Adam Dean. 
Han flyktet fra Aleppo i Syria sammen med to brødre for tre år siden og kom til Jølster, en liten bygd på Vestlandet. Her ruver topper med navn som Tindefjellet, Middagsfjellet, Høgeheia og Steinegga – og guttene skjønte at en sti inn i den norske kulturen var å bli med på tur.
De meldte seg på Til Topps, og ble svært aktive i sitt nye lokalmiljø, både i Hjelpekorpset og andre Røde Kors-aktiviteter. I fjor høst ble brødrene gjenforent med foreldrene, som også skal på Galdhøpiggen i år. Moren Esmat Msouti gleder seg til turen:
- Vi lærer språket raskere når vi er med på dette. Når vi kommer hjem fra Galdhøpiggen, tror jeg vi vil trives enda bedre i Norge. Vi kan dele kulturen med nordmenn, sier hun.

Fra skjørt til turbukse og gamasjer
Siden starten i 2007 har mer enn 10 000 mennesker fra over 70 ulike land deltatt i Til Topps. En av årets deltakere er Hafsa Mohamed (25), som bor i Møre og Romsdal. Hun har vært med på så å si alle treningsturene til Røde Kors siden oktober i fjor. I starten gikk hun med sitt tradisjonelle somaliske skjørt, mens hun nå har gått over til turbukse og gamasjer.
Denne helgen skal selveste Galdhøpiggen beseires sammen med Til Topps-gjengen. Med en bekledning som selv Nansen ville misunt henne.

SLUTT