Lykkelig på glattisen

Til alle som desperat lengter etter snø

Det er vondt å se og lese om alle skientusiastene som bare går og venter på at snøen skal komme. Lidelsene kunne vært unngått hvis man klarte å omstille seg ørlite.

DATO: 06.01.2015 / AV: Rolf Utgård / FOTO: Rolf Utgård

Vinteren gir fantastiske muligheter for dem som går på skøyter. Men det ligger i kulturen vår at ski er mer høyverdig enn skøyter. Idealet er den ensomme mannen som kjemper seg over øde snødekte vidder i kamp mot elementene og sine egne tanker. Vi tenker på Nansen og Amundsen og vår tids Ousland, Kagge, Christensen, Arnesen, Skog.

Mye tyder imidlertid på at vinterne vil bli snøfattigere og mildere, og da er det is og skøyter som gjelder. Mine oversikter over de siste 20 åra viser at snøen ofte har uteblitt. Ett år kom snøen først 15. februar, et annet 15. mars! Denne vinteren er ikke noe dramatisk unntak fra normalen. Isen er også trua av milde vintre, men har vi først en kuldeperiode slik at vanna fryser til, ligger gjerne isen hele vinteren, - og uansett i mange uker selv med mildvær slik vi har hatt nå. Isen påvirkes lite av plussgrader, men vedvarende regn tærer, særlig på vann som er del av større vassdrag. Vi som går mye på skøyter bruker værmeldinger, NVE, egne rapporter og egen kunnskap for å finne god is gjennom hele vinteren. 
Folk spør stadig forbauset om det er mulig å gå på skøyter etter uker med regn, og det er det. Kilometerne er ikke det viktigste, men naturopplevelsene hvor man suser inn og ut av alle vannets bukter og sund, nyter landskapet fra de store flatene og fotograferer og fascineres av lydene når isen krymper mot kvelden, sprekker og dundrer som torden. Da kan man bli stående og lytte lenge. Jeg synes naturopplevelsene er sterkere og mer mangfoldig enn det man oppnår i skiløypa, og det er god plass, så man slipper å tenke på at noen peser en bakfra. Er man flere kan man gå i bredden og prate uten å blokkere noen. 
Jeg har for det meste gått alene på skøyter hele livet, naturinntrykkene kan være sterkere da, og så er det Nansen-syndromet, da, gleden ved å være alene med elementene. Med åra ser man også verdien av det sosiale ved skøytesporten, og jeg går oftest sammen med en eller flere andre nå.

Sikkerhetsmessig er det svært fornuftig å gå flere sammen. De fleste som vegrer seg mot å prøve skøyter, tenker på risikoen, frykten for å gå gjennom og drukne. Tynn is kan være farlig og derfor har det organiserte skøytemiljøet utarbeidet noen tips omtrent som fjellvettreglene. Det er selvsagt svenskene som var tidligst ute med det systematiske sikkerhetsarbeidet og utstyret, og derfor er mange nordmenn skeptiske - ha ha!

Og så er det mange som tenker på Ivar Formo som forulykka på Store Sandungen 2. juledag 2006. Jeg gikk samme turen lille julaften, tre dager før ham. Vi var sju personer og brukte hele den lyse delen av dagen. Vi hadde isstaver til å sjekke istykkelsen underveis, ispigger rundt halsen, kasteline i egen pose på sekken og en sekk med vanntette poser som vi kunne flyte på hvis vi skulle gå gjennom.
Vi kom opp i flere områder med tynn is og valgte bort Store Sandungen da vi så at det var åpent vann der. Vi visste fra rapporter at Hakkloa var ubrukelig sør for øya og at det var for tynt på deler av Vestre Fyllingen, så vi gikk Vesle Sandungen og deler av Vestre Fyllingen. Østre Fyllingen var helt topp, og derfra gikk vi videre til Bjørnsjøen, Rottungen, Gåslungen og Øyungen. I alt skøyta vi over 15 vann fra Mylla til Øyungen og hadde en fantastisk opplevelse.

Første bud når man skal ut, er å sjekke isen. Man skal aldri sette opp farta før man har trygg is under seg. Isen kan variere mye, særlig på store vann og vann i større vassdrag. Er det mye vann i bekker og elver, er selv små bekkeos med å undergrave isen som kan gå fra 20 til 0 cm på få meter. Odder, grunner og sund skaper tynn is når det er bevegelse i vannet. Under trær og bruer er isen alltid tynnere fordi varmeutstrålingen der er dårligere, og varmeutstrålingen er særdelse viktig for at isen skal legge på seg. Kort oppsummert har vi fem ulike sikkerhetstiltak (se faktaramme) som alle er lett å praktisere, og som gjør skøyteturen trygg og herlig. Første punktet er forebyggende, mens de fire andre dreier seg om redning hvis uhellet skulle skje. Mange ganger er isen så tykk at vi ikke klarer å hente vann til en kopp te, jevn og trygg i mange mil, men for å helgardere, sier vi: ”Det finnes ikke trygg is, bare trygge skøytere”.

SLUTT