Livet på landet

Til alle som drømmer om småbruk

Flytt ut, bli gjerne småbruker. Men les dette først.

DATO: 16.09.2017 / AV: Simen Tveitereid

Jasså, så nordmenn drømmer fortsatt om å bo på småbruk. Visstnok ble småbruk tastet inn 592.000 ganger i søkefeltet på FINNs boligsider i 2016.
Det er litt stas det der, ikke minst for oss som bor på et småbruk, det gir oss for en gang skyld følelsen av å være på vinnerlaget. At vi ikke bare stikker kjepper i hjulene for sivilisasjonens fremskritt.  
Vi er noen sære stabukker, vi småbrukere, men vi ønsker jo at det blir flere av oss. Likevel vil jeg komme med en advarsel, eller en påminnelse. En justering av et begrep som knyttes til livet på landet, på et småbruk: At det er enkelt.  

Sofa og småbruk er hvert år de to mest brukte søkeordene på finn.no. En fersk småbruker jeg kjenner, som forlot et helt ok liv i en tomannsbolig i Oslo, mener dette peker mot en todeling av befolkningen:
De som ønsker seg et stritt liv (småbrukere) og de andre (som vil skifte sofa).
Å bo på et småbruk, er å leve i kaos. Slik er det for meg, slik er det for mange som har gitt etter for drømmen.  
"Det følger naturlig av småbrukerens virke at plassen han bor på, lett kan bli rotete og full av søppel, der bygningenes innhold synes å være vrengt ut inn", skriver forfatter, småbruker og snekker Thure Erik Lund i sin nye roman "Identitet".

Dette kaoset oppstår ikke fordi vi småbrukere er mindre strukturert enn andre mennesker. Det blir bare lett sånn, når du disponerer 300 mål og fem-seks bygninger. Disse bygningene trenger vedlikehold eller restaurering, og i de fleste tilfeller har de et høyst uklart bruksformål. De er store, for de har vært låver eller fjøs, som skulle romme dyr og høyballer, høyvogner og all slags redskaper.
Folket som satte opp disse bygningene, var jo ekte bønder. Det var i en tid da sjølberging ikke var noe det ble skrevet bøker om, det var realiteten, det var selve livet.
Likevel måtte mange som levde på de små brukene spe på med annet arbeid av ymse art, etter hvert som pengeøkonomien bredte om seg. Småbrukeren har alltid drevet mangsysleri.

Men å skrive om livet på landet eller vise det fram for andre, var ikke en del av mangsysleriet. Heller ikke å reise langt avgårde for å undervise andres unger, eller sitte på et kontor og lage utredninger. Sånt tok andre seg av.
Mens vi, dagens småbrukere, stort sett har vanlige jobber, og likevel setter vi oss til med sauer og høner og åker, og tenker på hva vi kan gjøre ut av den gamle låven, kanskje et galleri, kanskje et gårdsutsalg, men hva skal vi selge, kanskje honning, om vi får bier, men da må vi bli birøkter også, og er det rart det blir kaos, når vi også er moderne mennesker som skal henge med på det som skrives og sies, slik at vi har noe å snakke om når vi treffer andre mennesker, som har oversikt over hva den og den har lagt ut på Facebook siden sist. Og unger har vi jo også, som skal kjøres til kulturskolens kurs i visuell kunst.

Men kanskje mener folk noe helt annet når de bruker ordet enkelt?
Kanskje mener de enkelt i betydning lavere standard. Slik som i det enkle hytteliv. Og da ikke bare standard i huset, men på tilbud som finnes nær der man bor, standard på alt fra veier og offentlig transport til butikker og restauranter, ja, nivået på samtalene du kan forvente med folk du treffer.
Da kan ordet enkelt ha noe for seg. 
Ikke slik å forstå at folk på landet generelt er enkle sjeler, nei, nei, men folk møtes ikke på cafe for å bable høyt i munnen på hverandre, fra det ene til det andre, i et ras av innfall og referanser til tv-serier, artikler og podcaster, nei, de fleste holder en lavere profil, heldigvis, vil noen si, men bare husk at du sjelden kan velge folk å omgås som ligner deg. Om dette gjør livet ditt enklere eller vanskeligere, kommer vel helt an på hva du er ute etter.  

Jeg vil nok si at det er enklere å bo i en by, med alle tilbud om opplevelser og underholdning, i en leilighet som skal vaskes av og til, med take-away og t-bane og kveldsåpne apotek og lekekamerater i nærheten. 
Men vi insisterer på retten til å leve på våre upraktiske, men vakre steder.
Vi kjemper mot hard leirjord eller sumpete jorder, kjemper mot mus og maur, mot rådyr og grevlinger og pålegg fra Mattilsynet. Vi har alltid en maskin som ikke fungerer, redskaper som skulle vært slipt, jorder som skulle vårt sådd på nytt. Våre plager er ikke de andres plager.
Vi våkner om natten og hører et lam som breker og lurer på om vi må gå ut for å se. Vi er et bindeledd tilbake til naturen, som snart bare er motbakkeløp og turisme. Vi aner ikke hva huset vårt er verdt, om det har steget i verdi, for vi kan aldri selge det, og det er vi lykkelige for. Våre gleder er ikke de andres gleder. 

Liker du Harvest? Vi trenger din støtte, for å lage et enda bedre nettmagasin: Du velger selv beløpet 
Eller VIPPS til 71085
Takk!

SLUTT