Rødlista

Nestemann på lista

Det er noen arter som gjør naturen litt rarere og gøyere. Svartgubbe er en sånn en. Nå har soppen som var forsvunnet i 50 år stukket sitt skrukkete hode opp igjen.

DATO: 19.05.2014 / AV: Anna Blix / FOTO: Anders Breili

Svartgubbe: Sarcosoma globosum
Status: Kritisk truet (CR)

En tidlig maidag i 2009 fant den det for godt å stikke fram hodet. Ingen av dens artsfrender hadde da blitt sett i Norge siden før krigen.

Det skrukkete brune begeret med en slimete væske oppi som soppentusiast Kari Østengen fant, var en svartgubbe. Svartgubben er en tennisballstor begersopp som tidligere var så vanlig at ungene pleide å kaste dem som bomber på hverandre. Det kan ikke ha vært noe særlig å komme hjem til mor med brunslimete klær.

Svartgubben sitt slim er ikke ment til bomber, men ligger oppi begeret for å beskytte sporene mens de modner. Allerede i februar begynner svartgubben, som lever mesteparten av sitt liv under jorda, å bygge opp begeret. Når snøen blir borte vokser begeret seg stort, og sporene som skal bli til nye sopper ligger i beskyttet i slimet helt til de er modne i mai. Da tørker slimet inn, og sporene skytes ut fra begeret når det varmes opp av sola.

Etter funnet i 2009 har svartgubben blitt gjenfunnet også noen steder i Buskerud og Oppland. Den vokser i granskog rik på næring og kalk. Lenge trodde man at den levde av å trekke næringsstoffer ut av døde grannåler, men den har blitt funnet på områder med spredte grantrær der det ikke er særlig mange nåler på bakken. Det spekuleres i om den har et hemmelig samarbeid med grantrærne under bakken. Sopp og trær er kjent for å ha et symbiotisk samarbeid, der sopp vokser rundt røttene til trærne og trekker til seg vann som treet får. Tilbake får soppen næringsstoffer fra treet.

Svartgubben er ikke så vanlig at ungene vet at de kan bruke den som bomber lenger. Man vet ikke helt hvorfor den blir borte. Den kan være truet både av flatehogst, som fjerner alle trær i et område. Da blir både det mulige samarbeidstreet borte, samtidig som bakken blir mye tørrere – og soppen tørker ut. Den kan også være truet av at det er mindre utmarksbeite i skogen, fordi skogbunnen gror igjen når husdyra ikke går ute så mye som før. Soppnerder leiter nå etter flere eksemplarer av den skrukkete brune ballen. Ikke kast den på turfølget ditt hvis du finner den i granskogen i mai, kast heller et blikk på den rare soppen som vi ikke vet helt hva driver med, men som skogen blir litt mindre rar av uten. 

SLUTT