Hagen som naturområde

Sommerstell i hagen

Hagen er et stykke natur som nyter godt av litt omtanke fra menneskene. Om våren sår du, om høsten høster du. Men hva skal du gjøre om sommeren?

DATO: 15.06.2017 / AV: Morten Bragdø

Hvil deg. Nå er tiden inne for å plassere stråhatten på hodet og rumpa i fluktstolen. Du høster som du sår, heter det. Når det gjelder hagen, stemmer det godt. Du trenger omtrent ikke gjøre mer enn å beskjære rosene og klippe plenen og hekken. Men for at hagen din skal være så lettstelt, gjelder et par forutsetninger: Du må ha brukt god jord og nok av friske planter. Da opplever du at hagen klarer seg omtrent på egen hånd.

Glem barken
Fra tid til annen kommer kunder til hagesenteret og ber om duk og bark til bed. Jeg har aldri forstått at de spør etter duk og bark, når det er planter de egentlig vil ha. Bruk heller pengene på flinke planter og sett dem tett nok. Har du i tillegg god jord i bedet, som du gir en omgang med god mat om våren, er det snart ikke plass til ugress. De to første sesongene før plantene har vokst sammen til et dekkende teppe, kan du dekke jorden med gressklipp. Ugresset som kommer i denne perioden legger du med røttene i været og lar det tørke i sola, før du blander det inn i jorda igjen. Har du plantet bedene slik, blir somrene gode.

Sommerklippen
Har du unngått gjødselfella, har du nå en plen som ikke behøver å klippes så ofte. Hekken bør klippes rundt begynnelsen av juli, om den skal se presentabel ut. Rosene skal også til pers nå. Sommeren er den beste tiden for en faglig tilbakebeskjæring. Beskjærer du noen greiner i knopp, kan du nyte dem i vase, også. Espalierte planter skal knipes to–tre ganger for å gi blomster og frukt neste år. 

Hobbytid
For noen av oss er det litt vanskelig å slappe helt av i ferien. Det er nå vi trenger er en hobby. Ny ølhytte, fermenteringsbod, pølsemakerverksted, et flott drivhus eller kjøkkenhage. Har du allerede en kjøkkenhage, kan du lage espalier rundt den. Og har du drivhus kan du lage drivbenker utenfor. Alltid noe man kan sette seg inn i, og glede seg over å gjøre. Gå i gang. Skal du høste, må du bygge. Det gjelder øl, pølser og tomater. 

Espaliering
Den absolutt beste måten å dyrke frukt og bær på. Du kan espaliere alle typer og det finnes ingen regler for hvordan du skal bøye og føye greinene. Denne metoden gir større og mer smakfulle frukter og bær. Sykdommer er dessuten mye sjeldnere og lettere å håndtere når du espalierer. Busker som espalieres tar mindre plass, slik at du kan plante mer i hagen din. Da kan du spise flere smakfulle og kortreiste vitaminbomber, i tillegg til at du får en hage som ser ren og ryddig ut – og som krever minimalt med stell. Det er bare å knipe noen sideskudd her og der. Enklere blir det ikke. 

Beskjæring og tynning
Beskjæring av bærbusker og frukttrær gjøres i sommerhalvåret. Aldri om høsten, og bare sjelden om våren. Juni er den beste tiden for tynning og beskjæring av frukttrær, og bærbusker bør beskjæres etter høstingen senere på sommeren. Har du espalierte busker og trær, er det enkelt å se hva som bør bort. Da handler det mest om å kutte bort greiner og blader som skygger for sola og tynne litt i de største klasene, så frukten blir større og mer smakfull. Hvis du har frittvoksende frukttrær, er det lurt å få dem til å se ut som treet på tegningen (over). Et frukttre skal være såpass tomt inni at du kan klatre i det ved stammen. Øverst og ytterst bør treet ha mindre greiner og massevis av grønne blader og frukt, nesten som et dekkende teppe. Jo mer sol og lys som treffer frukten, jo mer smakfull blir den. Beskjær treet slik at det nesten blir som en oppslått paraply. Det gjelder alle frukttrær – både eple, pære, plomme og moreller. Glem alle regler om hatter og naboer. Gjør det heller som på bildet. Tomt innerst og tett ytterst. Og gjør det i juni, mens frukten fremdeles bare er kart. 

Stell i kjøkkenhagen
Det handler i stor grad om å høste av det du har sådd. Plukke bær og blader, agurker og urter, deilige tomater og alt det andre som bugner i kjøkkenhagen din. Og det du ikke rekker å spise nå, kan du konservere. Sylte, fermentere og legge på glass eller fryse ned. Har du for mange tomater, kan du lage deilig tomatpuré til hele vinteren. Det er godt å vite at man er selvforsynt helt til neste sommer. Noen steder ser du at det begynner å bli så tett at du bør tynne litt. Det er likevel viktig at jorda er dekket med planter, så slipper du å luke der. Vi må heller ikke glemme å mate jorda. Mikroorganismene som lever nedi der er sultne hele tida, og fryder seg stort om de får litt av restene i makrellsesongen. Har du god organisk kompostjord, trenger den ikke så mye påfyll. Men er jorda litt skrinnere, bør du hive på en neve med Høne Pøne og Lupin, om ikke du har makrell og tang. All jord har også godt av litt grønne blader og noen epleskrotter. 

For at ikke du skal gå tom for deilige grønnsaker og smakfulle urter før høsten, kan du etterså i juli. Både reddiker, spinat, kål, ruccola og salater gir god avling langt utover høsten. 

SLUTT