SERIE: SAMARBEID MELLOM MORGENBLADET OG HARVEST

Studier på positive helseeffekter av laks gjøres på "skreddersydd" laks

En norskledet studie hevder at oppdrettslaks er bra for gravide. Få fikk med seg at laksen i studien var spesiallaget for å ha lite fremmedstoffer og mye omega-3.

DATO: 29.06.2017 / AV: Simen Sætre og Kjetil S. Østli / Ill: Jan Fekjan og Christian Belgaux/Morgenbladet

«Å spise LAKS kan beskytte babyen din fra å utvikle astma», meldte den britiske avisen The Sun 6. april i fjor. Daily Mail slo fast det samme. Og Science Daily, Hindustan Times og 70 nettsteder over hele verden. Artiklene viste til forskning ledet av professor Philip Calder ved Southampton University, i et prosjekt koordinert av norske Nasjonalt institutt for sjømat og ernæringsforskning (NIFES). Men var det vanlig laks fra butikken forskerne hadde gitt til de gravide? Flere forskere reagerer nå på studien som ligger bak.

«Optimal laks». Studien heter «Salmon in Pregnancy Study». Den var del av et EU-prosjekt kalt Aquamax, med 32 partnere og et budsjett på 15 millioner euro, ledet av NIFES og prosjektkoordinator Øyvind Lie, daværende direktør i NIFES.
I en av delstudiene ble 62 gravide kvinner rekruttert til å spise laks under svangerskapet.
Laksen ble laget i Norge. Ifølge studiens offisielle presentasjon var dette «en skreddersydd laks med minimale nivåer av uønskede fremmedstoffer» og «høyt innhold av omega 3».
Det samme ser man på NIFES’ hjemmesider, i et foredrag om denne laksen, holdt av Nifes-forsker Bente Torstensen 15. august 2007. Under tittelen «skal studere skreddersydd laks og allergiske reaksjoner», heter det at de gravide skal «spise optimalt sammensatt laks, det vil si laks som har høyt innhold av de riktige næringsstoffene og lavt innhold av fremmedstoffer».

Lite fremmedstoffer. Laksen ble utviklet ved Skretting ARC i Stavanger. I en artikkel om gravid-studien i tidsskriftet The American Journal of Clinical Nutrition heter det at «ingrediensene i dietten som ble brukt [på laksen], var utvalgt for å ha lite uønskede fremmedstoffer (bl.a miljøgifter, red. anm).»
Mer nøyaktig: I en 150 grams porsjon laks var det 52,5 pg (pikogram) dioksiner og dioksinlignende PCB-er, noe som er langt lavere enn i vanlig laks. I annen oppdrettslaks har man ifølge artikkelen funnet fra 135 pg til 435 pg av de samme stoffene, altså opptil åtte ganger så mye.

Uetisk. Hvorfor ga ikke forskerne de gravide en vanlig oppdrettslaks? Det er vanskelig å gjøre slike studier på gravide «på grunn av potensielle uønskede fremmedstoffer i fisken», heter det i presentasjonen av studien. Gravide er en sårbar gruppe. Uønskede fremmedstoffer har en lang nedbrytningstid, hoper seg opp og overføres til barn.

Philip Calder ved University of Southampton, som gjennomførte studien, forklarer i en e-post til Morgenbladet og Harvest: «Det ville være uetisk med viten og vilje å gi gravide kvinner en laks med fremmedstoffer, fordi dette kunne skade fosteret. Å gjøre dette ville ikke være riktig i forskningsøyemed. Det ble derfor bestemt å fø opp fisk spesielt for studien.»
Forskningsdirektør Livar Frøyland i Nifes forklarer:
– Dette var et EU-prosjekt og måtte være godkjent etter EUs etiske regler. Etisk forskningskomite i England hevet øyenbrynene og spurte: Hva vet vi om uønskede fremmedstoffer i laksen? Det var betimelig å spørre om dette, for et slikt spiseforsøk med gravide var aldri gjort før.

Et sted på veien til meldingene i internasjonale medier forsvant imidlertid opplysningen om at laksen i studiet var skreddersydd.
I det australske nettmagasinet Mouth of Mums kunne man for eksempel lese, under bildet av en gravid kvinne: «Spis laks for å beskytte babyen din mot astma».

Tolkes feil. Bjørn J. Bolann, professor ved Universitetet i Bergen, er kritisk.
– Forskningsresultatet gjelder bare for den laksen som har vært undersøkt. Når den laksen som folk kan kjøpe, har høyere nivå av miljøgifter, vil mulige negative effekter av disse ikke komme frem. Om kjøpelaksen er bra eller ikke, sier disse studiene ingenting om.
– Er det ikke bare et medieproblem at det ikke nevnes at laksen er spesiallaget?
– At laksen er spesiell, er underkommunisert i artiklene fra denne studien og iblant ikke nevnt i det hele tatt. Det er aldri tatt med i tolkningen. Det er altså forskernes feil, ikke medias. Forskerne har aktivt promotert laksen i media, uten forbehold.

Ikke spesialdesignet. Professor Philip Calder ved Southampton University avviser kritikken via e-post.
«Jeg vil ikke beskrive laksen som spesialdesignet, fordi den ble fôret med vanlige ingredienser under vanlige omstendigheter. Den eneste forskjellen var at ingrediensene var bekreftet å ha lavt innhold av fremmedstoffer».
– Hvorfor ville det være uetisk å bruke vanlig oppdrettslaks til studien med de gravide?
«Dette er åpenbart», skriver Calder på e-post, og viser til sin uttalelse om at «det ville være uetisk med viten og vilje å gi gravide kvinner en laks med fremmedstoffer, fordi dette kunne skade fosteret».
– Kan vi basert på dine undersøkelser dra konklusjoner om vanlig oppdrettslaks?
«Ja. Denne laksen faller innenfor et normalt spekter for normal oppdrettslaks både i næringsinnhold og nivå av fremmedstoffer.»
– Over 70 publikasjoner viderebringer ditt funn om at barn født av mødre som spiste laks, har lavere risiko for en astmadiagnose. Ingen nevner at laksen var spesiallaget. Burde det vært nevnt?
«Som jeg har sagt, var ikke denne laksen spesialdesignet, bortsett fra ønsket om et lavt innhold av fremmedstoffer. Vi har publisert ti artikler fra studiet så langt. Vi har vært helt klare i disse artiklene, hver av dem nevner at ‘oppdrettslaks for bruk i dette prosjektet var fødd opp med fôr som var utvalgt for å ha et lavt nivå av fremmedstoffer'.»
Artikkelen fortsetter under bildet.

Stor satsing. NIFES leder nå et nytt prosjekt kalt Fish Intervention Studies (Fins). Dette er ifølge NIFES «den hittil største enkeltsatsingen på helseeffekter av sjømat og helse i Norge». Rammen er 70 millioner kroner, hvorav næringen ved Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har lagt inn 45 millioner.
I NRK Brennpunkt kom det i høst frem kritikk mot utlysningsteksten i prosjektet, der det står at forskningen skal «dokumentere positive effekter og årsakssammenhenger mellom inntak av sjømat og human helse».
I utlysningen hos Forskningsrådet heter det at «bedre dokumentasjon på helseeffekter av sjømat er viktig for å bidra til økt sjømatkonsum», som er «vesentlig for videre lønnsomhet og vekst i fiskeri- og havbruksnæringen».

Denne gangen fikk NIFES utviklet en laks på Centre for Aquaculture Competence. Laksen er beskrevet i tidsskriftet Aquaculture. Den ble testet med et lavere innhold av fiskeolje og omega-3-fettsyrer enn normalt.
Den hadde også mindre av uønskede fremmedstoffer. Forsker Lisbeth Dahl ved Nifes opplyser at laks brukt i Fins-studier har 0.43 nm TE dioksin og dioksinlignende PCB per kilo fisk. Utregnet fra de nyeste tallene er gjennomsnittsnivået i oppdrettslaks i dag 39 prosent høyere enn i Fins-laksen.
Prosjektleder Jannike Øyen i NIFES opplyser at denne laksen brukes i spiseforsøk på skoleelever i Norge, og på barn og ungdommer i Tyskland, for å se om barna får bedre prestasjoner etter å ha spist fisk i tre–fire måneder.

Tester ny laks. Forsker Oddrun Gudbrandsen ved Universitetet i Bergen bruker denne laksen i rotteforsøk og i spiseforsøk med overvektige mennesker.
– Det er mangel på omega-3 til bruk i fôret til oppdrettslaks. Derfor er det viktig å teste ut om, og eventuelt på hvilken måte, laks med lavere omega-3-innhold påvirker helsen, sier Gudbrandsen.
Siktemålet for studiene er hvordan laksen påvirker blodfett og blodsukkerregulering hos forsøkspersonene.
– Lignende studier er gjort med «tradisjonell laks». Nå ville vi se om denne nye laksen ville gi de samme effektene. Det er viktig å teste ut dette for å vite om man kan satse på lakseoppdrett der fiskekjøttet har lavere innhold av omega-3.
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har under punktet «medieomtale» samlet 17 artikler fra Fins-prosjektet. Ingen av dem nevner at forsøkene er gjort med en spesiallaget laks.

Forsvarer og begrunner forsøkene. Øyvind Lie var NIFES-direktør og sentral i planleggingen av studien. Han svarer på e-post: «Aquamax-prosjektet startet i 2006, da nivået av fiskeolje og fiskemel i laksefôret fortsatt var høyt og man bare i liten grad hadde startet med å erstatte de marine råvarene med vegetabilske råvarer. Den gangen var nivået av dioksin og dioksinliknende PCB i laksen nesten tre ganger så høyt som i dag. Nivåene var også langt under grenseverdien for disse stoffene i fisk, men i Aquamax ønsket vi å gjøre et forsøk med laks til gravide, og da var det et mål å redusere nivåene av disse stoffene så mye som mulig. Samtidig ønsket vi den gangen å gi de gravide en laks som hadde et høyt innhold av marint omega-3 for å se hvilken betydning dette nivået kunne ha for barnet i magen.»

Om det nye studiet, Fins, skriver han: «Dette prosjektet startet syv år senere enn Aquamax, og fôret hadde endret seg betydelig. Følgelig ble nivåene av dioksin og dioksinliknende PCB redusert med 70 prosent. I samme perioden ble nivået av marint omega-3 i laksefileten omtrent halvert. Det var fortsatt forventet at nivået av marint omega-3 i oppdrettslaksen på markedet ville minke litt til i årene som lå foran oss i 2012. Derfor skreddersydde vi en laks med litt lavere nivå av marint omega-3. Vi ønsket ikke å publisere artikler i 2017 på en laks som ikke lenger fantes på markedet.»
– Kan man generalisere om vanlig laks, når studien er gjort på laks med «minimale nivåer av fremmedstoffer og et høyt innhold av omega-3»?
– Man kan si noe om hvilken betydning Aquamax-laksen hadde for den populasjonen (de gravide) som fikk den. Men dette spørsmålet er jo begrunnelsen for at vi i Fins valgte å lage en laks der man i mye større grad kan generalisere. Og det klarte vi veldig bra.

Betydningsfull forskjell. Professor Bjørn J. Bolann ved Universitetet i Bergen er uenig med Lie. Han vektlegger at Fins-laksen har 39 prosent mindre av dioksin og dioksinlignende PCB enn gjennomsnittet for oppdrettslaks, målt i 2016. Han antar at tallene er tilsvarende for andre fremmedstoffer.
– Forskjellen er selvsagt av betydning, sier Bolann.
– Man kan ikke uten videre påstå at alle forskningsresultater ubetinget gjelder for kjøpelaksen.
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) skriver: «Resultatene fra prosjektet vil kunne være med på å legge grunnlaget for de neste kostanbefalingene».

PS. I en ny internasjonal studie, som blant annet Folkehelseinstituttet var med på, ble 121 548 mødre og barn undersøkt for å finne ut om mors inntak av sjømat beskytter barn mot astma. Forskerne fant ingen tegn til dette.

*
For å lage flere artikler i denne serien, trenger vi din støtte.
Vipps gjerne til 71085.
Gi et beløp til konto 6039.08.22084.
Eller betal en fast månedlig sum som støtte-abonnent her. 

*
Reaksjoner fra forskere og eksperter på forskningsetikk 

Anette Hjartåker, professor ved avdeling for ernæringsfag ved Universitetet i Oslo: 
– Det er ikke problematisk at de lager en spesialfisk til forskningen, men det bør kommuniseres klart ut at fisken var spesiallaget. Det som noen ganger skjer, er at elementer går tapt når forskningen formidles til et større publikum. Folk må få vite at forskningsresultatene ikke nødvendigvis gjelder for den laksen de kan få kjøpt i butikkene.

John-Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet:
– Jeg vil ikke uttale meg om konkrete forskningsprosjekter, det må være opp til fagfeller og tidsskrifter å vurdere.
– På generelt grunnlag vil jeg si at hvis det er eksplisitte, målbare forskjeller mellom forsøksbetingelses-fisken og den fisken som kjøpes kommersielt, kan man ikke slutte fra dette forsøket til det generelle inntak av fisk. Spesielt ikke hvis det er annen forskning som indikerer at den forskjellen har en mulig helseeffekt.
Røttingen legger til at man ofte benytter fisk med kjente og spesifikke egenskaper når man skal undersøke enkelte forskningsspørsmål.
– Generelt er det viktig i forskningsformidling at forskere formidler det studien viser, og ikke generaliserer for mye, til anbefalinger og råd til befolkningen.

Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet:
– Jeg har ikke spesifikk faglig kompetanse på dette feltet. Generelt vil jeg si at det er avgjørende at Norge har primærforskning, kunnskapsoppsummeringer, risikovurderinger og formidling som er uavhengig av økonomiske interesser. Dette gjelder for oppdrettslaks som på andre områder. Det er et kontinuerlig arbeid å sikre og utvikle faglig uavhengighet.

Helene Ingierd, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (Nent):
– Generelt er det god forskningspraksis, slik det er formulert i Nents forskningsetiske retningslinjer, å formidle forskningsresultaters sikkerhets- og gyldighetsområde. Det er også god forskningspraksis å formidle den usikkerhet og risiko som kjennetegner funn, og som kan ha betydning for eventuell anvendelse av funnene.
Ingierd tar forbehold om at hun ikke kjenner hele saken, men sier:
– Forbeholdene her burde åpenbart vært formidlet. De vil ha klare implikasjoner for bruken av funnene, og det er svært alvorlig når det dreier seg om en mulig og kjent risiko for gravide og ufødte barn. Det siste prosjektet (Fins) er omtalt som det viktigste enkeltprosjektet for sjømat og helse noensinne i Norge, og det skal danne grunnlag for fremtidige kostråd. Studiene er forventet å ha betydning for folkehelsen. Da blir forskernes samfunnsansvar særlig fremtredende.

SLUTT