Debatt

Kanskje vi skulle gjøre hele landet til et kulturlandskap?

Jeg, Einar Eriksen, melder meg med dette ut av Norges Jeger- og Fiskerforbund. Jeg ønsker ikke å støtte opp under ekstreme meninger om ulv.

DATO: 03.02.2015 / AV: Einar Eriksen / FOTO: Chris Mulden/Wikimedia Commons

NJFF har et ekstremt syn på ulv. Foreningen mener at bestanden skal holdes på et langt under bærekraftig nivå, et ståsted som hører best hjemme en gang i tiden før 1966, da ulven ble funksjonelt utryddet fra Skandinavia.

Ett av argumentener er at bestandene av hjortevilt er så sterkt påvirket av ulven at det høstingsverdige overskuddet er betydelig redusert. Uttalelsen hører ikke hjemme noe sted, da overbeite er et langt større problem enn at vi får skyte for få hjortedyr på høsten (unntatt villrein). Dette ser man gjennom beitetakseringer og ved å undersøke felt elg. Spesielt i Sør-Norge, vest for Oslofjorden, sliter rogn, osp og selje nå med rekrutteringen.
Et annet argument er at det ikke lenger kan jaktes med løs hund. Jeg jakter med løs hund i Østmarka og har ikke hatt noen problemer med ulven. Sannsynligheten for at en jakthund blir tatt av en ulv er 1:5000 per jaktdag i reviret til en ulvefamilie (kilde: Viltskadecenteret). 
Ja, det forekommer at hunder blir tatt av ulv, men det bør vel ikke være for mye å be om for mennesker å tilpasse seg økosystemet noe? Kanskje blir noen jaktformer vanskelig å utøve dersom vi mangedobler ulvebestanden, men i hvor stor grad skal naturen tilpasses menneskelige lyster?
Når størrelsen på ulvebestanden skal bestemmes er en rekke andre argumenter viktige, som for eksempel utnyttingen av utmarksbeite ved husdyrhold. Men dette er jo ikke NJFFs bord.
Det er rett og slett bak mål at NJFF går imot gjeldende naturforskning og stiller seg bak et hylekor av mennesker med irrasjonell frykt for rovdyr og et bakstrebersk natursyn. Et intakt økosystem er visst ikke så viktig for NJFF, så lenge naturen i stedet er akkurat slik vi vil ha den. Kanskje vi skulle gjøre hele landet til et kulturlandskap? En park som er helt uten farer?

Den andre årsaken til min utmelding er blyforbudet. Et føre var-prinsipp skulle tilsi at en bør bruke blyfri ammunisjon både i rifle og hagle, først og fremst fordi bly akkumuleres oppover i næringskjeden og fører til blyforgiftning hos rovdyr. Alternativ type ammunisjon som vismut er ikke dårligere, bare dyrere. Hvordan kan NJFF mene at økonomien til norske jegere er så dårlig at det må gå på naturen løs å forbedre den?

Alt dette blir litt for menneskesentrisk og naturfiendtlig for min smak. Med det takker jeg for meg, så får jeg heller betale litt høyere priser på skytebanen.

"KVIFOR TRENG VI EIGENTLEG ULVEN?" Les ny artikkel under bildet. 

Kvifor treng vi eigentleg ulven?

Ulven har blitt ein ufortent syndebukk når det kjem til tap av beitedyr. I Yellowstone nasjonalpark har ulv bidratt til den beste balansen i økosystema på over 65 år.

Ulven er eit fascinerande dyr. Ikkje heilt ulikt menneskedyret; Vilt og vakkert, enorm individuell styrke, men trivast best i flokken. Er forøvrig avhengig av flokken, men kjem nokre gongar ut av kurs, blir einsam og ser at utan flokken er det vanskeleg å halde seg i live.  

Norges politiske haldningar til rovdyr har vekka oppmerksomheit internasjonalt. For nokre år sidan skreiv den kjende forfattaren George Monbiot i The Guardian om korleis Noreg og andre skandinaviske land – på tross av sine rykter om både storslått natur og miljøbevisstheit – ikkje klarer å sjå den viktige rolla blant anna ulven har og kan ha i eit økosystem. 

Ulven har blitt ein ufortent syndebukk. Kvart år blir om lag to millionar sauar slept ut i det fri, inn i våre ville skogar og fjellheimar, utan særleg tilsyn. Rundt 1500 av desse blir drepen av ulven. Sauebøndene får ein god kompensasjon for desse tapa. Eit betydeleg større antall, rundt 100 000 sauar, dør av andre grunnar; fall frå bratte stup, drukning, infeksjonssjukdommar, togpåkjørsel m.m. Likevel blir ulven klandra og av nokon dessverre oppfatta som rota til alt vondt. Men kan ulven også vere rota til alt godt?  

Kva rolle har ulven i eit økosystem?

Før var det vanleg å tru at økosystem var bygd nedanifrå og opp, med plantelivet som basis for alt liv og naturleg utvikling. I Yellowstone nasjonalpark i USA blei US Fish and Wildlife Service råda til å reintrodusere ulven før ein balanserte plante- og urtemangfaldet, basert på erfaringar frå andre områder.

Yellowstone er blitt eit vitenskapeleg laboratorium for villmarksobservasjon og healing av økosystem. Forskarar frå heile verda reiser dit for å sjå effekta reintroduksjonen av ulv har hatt i nasjonalparken.
Med ulvane tilbake i Yellowstone har ein oppnådd den største balansen i økosystema i dette området på over 65 år. Grunnen er eigentleg enkel: dei har bidratt til å både balansere og opprettholde næringsnivåa i økosystema. Fantastisk!

Det har vore og er ueinigheit politisk om rolla ulven har i norske økosystem, men forskarane er ikkje tvil: Den høyrer heime i den norske og skandinaviske fauna og det kan vere katastrofalt på lang sikt å redusere bestanden til eit nivå som ikkje er berekraftig for økosystemet. Den enkle, men ofte kompliserte huskeregelen, om at alt heng saman, bør kanskje klinge inn litt oftare hos folk flest og politikarane våre. Det ligg mykje sunn fornuft i at ville frie dyr er ein heilt sentral del av denne samanhengen. Regulering av bestandar til det beste for økosystema er noko anna enn fiendtlige og kunnskapslause haldningar til rovdyr. Når ei regjerande regjering ikkje har vist til no at dei vil sjå samanhengar, er eg litt bekymra for kva framtid dei vil skape.

Undersøkelsar frå Norsk institutt for naturforsking (NINA) viser at om lag 80 prosent av befolkninga – både i sentrale og mindre sentrale strøk, gjerne vil behalde ulvebestanden på noverande eller høgare nivå og er positive til å leve blant ville dyr. Likevel dominerar, som i så mange andre delar av verda, stemmene til dei som tilhøyrer ein liten, men sterk minoritet. Men for at majoriteten skal kunne vinne fram må vi bry oss.  

SLUTT