Løping

Cecilie Skogsmaraton

Her er historien om da Cecilie Skog og Aleksander Gamme løp Nordmarka Skogsmaraton med datteren i barnevogn.

DATO: 15.05.2017 / AV: Eivind Eidslott / FOTO: Cecilie Skog og Aleksander Gamme

Dialog mellom Cecilie Skog og samboer Aleksander Gamme, 26 timer før startskuddet skulle gå på Nordmarka Skogsmaraton i 2015:

Aleksander: Hva sier du, Cecilie? Skal vi melde oss på Nordmarka Skogsmaraton? Jeg har funnet litt info på nettet her.
Cecilie: Jo, gjerne det.
Aleksander: Vi har bare én utfordring. Vi har ikke barnevakt til Vilja.
Cecilie: – Det gjør ingenting. Vi tar henne med.

Vi ringer Cecilie Skog (42) – nasjonens mest eventyrlige kjendis – helt i begynnelsen av det som mange vil karakterisere som «årets løpesesong».
Ikke bare har Cecilie klatret til topps på Mount Everest, Elbrus, Aconcagua, K2, Mont Blanc, Lhotse, Cho Oyo og en mengde andre fjell som er enda vanskeligere å stave riktig. Ikke bare har hun gått til Nordpolen og krysset hele Antarktis. Ikke bare er hun lommekjent på Grønlandsisen og i Hjørundfjorden. Hun har også deltatt i «Skal vi danse», holdt hundrevis av inspirerende foredrag i inn- og utland, gitt ut bøker, bygget Norges største innendørs klatrevegg og laget flere tv-serier – sist om familielivet ombord i en seilbåt. Hvor er hun nå, mon tro? Under et overheng på Kalymnos? I en high camp på Kilimanjaro? På vei til Lukla Airport?

- Jeg er hos frisøren, sier Cecilie.

Når man skal prate om løping med en av klodens mest erfarne ekspedisjonskvinner, kan samtalen forløpe for eksempel slik:

- Hva betyr løping for deg?
- Jeg elsker å løpe. Løping er frihet. Løping er ren nytelse.
- Hvor ofte løper du?
- Akkurat passelig mange ganger. Hehe. Jeg har aldri satt løpingen i system. Jeg har aldri løpt intervaller. Nei, nei, nei. Jeg bare gamper avsted. Som en elg. Da jeg kom hjem fra Nordpolen i 2006, ble jeg med ei god venninne til Berlin Maraton. Jeg hadde gått noen kilometer med pulk, så jeg var i relativt god form. Jeg ser forresten ut som en symaskin når jeg går på ski. Jeg har så dårlig teknikk at jeg må ha raskere takt enn alle andre. Men det jeg skulle si, var at Nordpolen kanskje ikke er den beste oppkjøringen til en maraton. Man får jo ikke trent opp løpsmuskulaturen i Arktis. Så jeg fikk litt vondt i kroppen etter den Berlinturen, for å si det sånn. Men det var gøy. Veldig gøy.
- Hvor mange maratoner har du vært med på?
- Det vil jeg ikke si.
- Ikke?
- Jeg vil ikke være en som snakker om hvor mange maratoner jeg har vært med på og fortelle om tider og puls og sånn. Men jeg kan si at jeg en gang kom på tredjeplass i kvinneklassen i en maraton i Thailand.
- Tredjeplass er jo fantastisk!
- Jeg må være ærlig og si at det bare var fire kvinner med i akkurat denne konkurransen.

La oss vende tilbake til historien om da Cecilie, samboer Aleksander Gamme og Vilja – den fem måneder gamle datteren deres – deltok i Nordmarka Skogsmaraton i 2015. Det var en forbløffende vakker sommerdag. Vilja hadde fått på seg solhatten og satt klar i barnevogna. Cecilie og Aleksander var klar for å løpe.
- Jeg hadde ikke løpt på åtte måneder – og derfor var jeg kanskje litt ekstra rastløs, forteller Cecilie.
- Bare det å stå på startstreken ga en mektig frihetsfølelse. Og allerede etter tre-fire kilometer skjønte vi at Nordmarka Skogsmaraton var noe av det beste vi har vært på innen teambuilding.
- Hvordan da?
- Vi byttet på å trille barnevogna foran oss, og fant et system hvor vi løp med vogna én kilometer hver, og den kilometeren vi ikke trillet vogn brukte vi på å oppmuntre den som trillet, og slik holdt vi på. Vilja var helt med! Hun heiet på oss begge og så på alle de andre deltakerne og skogen som suste forbi. Det var så god stemning. Du vil nesten ikke tro det!
- Ble dere slitne? 
- Ja, vi fikk en del syre i beina. Da hjalp det å stoppe for å amme. Og plutselig kom vi til en stipassasje hvor vi ikke kunne trille vogna. Vi måtte bære den mellom oss noen kilometer. Da fikk vi ristet litt løs og ble kvitt den verste melkesyra.
Cecilie ler igjen.
- Men det beste med å ta med barnevogna på maraton, er den siste mila inn mot mål. Den var helt fantastisk, selv om vi var veldig slitne. Da kunne vi nemlig bruke barnevogna som rullator.

SLUTT