Fugler

Nedtegnelser fra en frossen hagestol

Jeg satte meg i hagen og ventet på fuglene. Jeg tenkte: Her har vi en som vet å ordne seg. En arbeidsdag viet fugletitting. Det blir ikke penger av det, men det kan bli moro likevel.

DATO: 07.01.2017 / AV: Torbjørn Ekelund / TEGNINGER: Jan Fekjan

Jeg fikk en fugleôringsautomat til jul, og det var den gaven jeg ble mest glad for. En morgen i begynnelsen av januar fylte jeg fuglefôringsautomaten med solsikkefrø og hang den opp i et epletre i hagen. Så satte jeg meg i en iskald hagestol for å vente på fuglene.

Jeg stirret på fugleforingsautomaten mens jeg ventet på fuglene og jeg tenkte at her har vi en mann som vet å ordne seg. En arbeidsdag viet fugletitting. Det blir ikke penger av det, men det kan bli moro likevel.

Så kom katten. Katten elsker meg og følger meg hvor enn jeg går. Den trodde vi skulle leke. Den klatret opp i treet der jeg hadde festet fuglefôringsautomaten. Den satte seg i toppen og bidro på den måten til å forpurre prosjektet fra dets spede begynnelse. Katten er dum. Ikke i betydningen usympatisk, men den er så uintelligent. Mye dummere enn fuglene.

De siste årene har jeg blitt interessert i fugler. Før tenkte jeg ikke på dem som noe annet enn en trivelig, og noen ganger utrivelig, del av omgivelsene. Så snudde det. Det ting som tyder på at alder og interesse for fugler er proporsjonale størrelser. Jeg har to kamerater som har vært opptatt av fugler lenge. De er begge litt eldre enn meg.

Jeg hører fugler i alle himmelretninger. Lyse og mørke stemmer. Noen piper, andre skvatrer. Jeg er sikker på at de har sett fuglefôringsautomaten og at det er den de nå samtaler om.

Ingen kan se meg her jeg sitter, bortsett fra naboene. Jeg frykter at de nå skal tenke at jeg har blitt gal, eller at jeg har gått over til fienden og begynt å spionere.

Jeg hører lyden av skolebarn ute på gata. Små mennesker som er for seint ute til første time. Det plager dem ikke. De går sakte og subbende i sine vinterstøvler. De prater og ler. Bak lyden av skolebarn hører jeg det udefinerbare suset fra byen i sør. Det er summen av en million ulike gjøremål, hvorav ingen handler om observasjon av fuglefôringsautomater.

Det går en time. Ingenting skjer. Katten sitter helt stille i toppen av epletreet. Det er vanskelig å sitte helt stille når man ikke er en katt. Jeg strekker på beina og flytter meg i hagestolen. Nå kommer postmannen i sin elbil ute på veien. Han kan være så brå i bevegelsene, postmannen, smeller opp lokket på samtlige kasser på stativet, som om vi alle har gjort ham urett og han nå skal få sin hevn.

To svarttroster sitter i en busk på naboens side av gjerdet. De sitter helt inntil hverandre, men med ryggen mot hverandre, sånn stamgjestene pleide å sitte på Sagene Lunsjbar før den ble pusset opp. Svarttrostene har oppblåst fjærdrakt. De sitter urørlige på sine greiner. De har sunket inn i seg selv. De har resignert i forhold til de nedslående omgivelsene. De tilhører årets kull, unger som ble klekket ut på forsommeren og som nå opplever kuldegrader for første gang.

Svarttrost 1: Kor e det blitt av all maten? Kor e sola? Ka e dette for nåke drit?
Svartrost 2: Aner´kje. Eg drømme om moderen og faderen og tiå i egget.

(Svarttrost har ikke en sånn dialekt, tenker du kanskje, men vet vi egentlig det?)

Etter to timer skjer noe overraskende. En flaggspett kommer flyvende gjennom de nakne syringreinene i en voldsom fart. Den passerer fuglefôringsautomaten og fortsetter videre bort til et av naboens gamle epletrær, der den setter seg og straks begynner å hakke som en gal i den frosne stammen. Jeg vil sågar hevde at den begynner å hakke før den har landet i treet.

For den som måtte lure: En hage er en foredlet utgave av et kulturlandskap, som på sin side er en foredlet utgave av naturen. Jeg befinner meg i et landskap som er kunstig i andre potens, men det er ikke noe fuglene bryr seg om. De trives i slike omgivelser, særlig om vinteren.

Hagen er rektangulær. Ti meter bred og tjuefem meter lang. Fire slike rektangler utgjør til sammen hele hagen til denne firemannsboligen. De fire parsellene er ikke avgrenset av gjerder fordi borettslaget har besluttet at det ikke er lov. De har vel lest Rosseau og tenkt at det bare skaper splid og fiendskap hvis folk skal sette opp gjerder overalt. Da vi flyttet hit gjorde det meg urolig at eiendomsgrensene ikke var tydelig markert. Nå har jeg vennet meg til det og til og med begynt å like det.

Det går enda en time. Jeg ser kjøttmeis, blåmeis,  gråspurv og pilfink. De undersøker fuglefôringsautomaten, men de virker skvetne, som om en ukjent fare truer. Katten kan det ikke være. Den har gått og lagt seg under hagebordet til naboen.

Her får jeg svaret. Luftas Bandidos. Fem skjærer kommer flyvende over gjerdet som skiller hagen fra veien utenfor. De andre fuglene forsvinner raskt. Skjærene er velorganiserte og dominerende, smarte og skrålende. De er like fulle av destruktiv selvtillit som nihilistene i A Clockwork Orange. De er ikke redd for noe, og i hvert fall ikke for katten.

Skjærene undersøker fuglefôringsautomaten. Den er for liten for dem, den vingler voldsomt når de lander. De henger på fuglefôringsautomaten med ett bein, mens de flakser med én vinge for å holde balansen. At det er vanskelig virker bare å gjøre det mer interessant for skjærene. De bytter på å henge i den. Mens en holder på hopper de andre rundt på bakken eller de flakser fra tre til tre.

Alt annet liv er forduftet fra hagen. Det er bare meg og skjærene og katten igjen. Min eneste trøst er at skjærene ikke får tak i frøene i automaten. Selv om de er smarte. Frøene ligger bak netting med åpninger som er for små for så store fugler. Jeg får en viss tilfredsstillelse av å se at de ikke får spist seg mette. Det er da noe.

Skjærenes ankomst gjør at jeg mister piffen. Jeg bestemmer jeg meg for å avslutte prosjektets første fase og heller gå inn på kontoret for å tjene litt penger. Jeg reiser meg og forlater den frosne hagestolen. Katten følger trofast etter.

Denne artikkelen er gratis å lese. Hvis du vil ha flere slike saker, kan du bidra ved å støtte oss økonomisk.
Vipps til 71085.
Gi et beløp til konto 6039.08.22084.
Eller betal en fast månedlig sum som støtteabonnent her

SLUTT