Naturens Loggbok

Oktober: Zoologi

Noen parer seg, andre forbereder seg på å dø. Men i oktober tenker de fleste pattedyrene våre mest på mat.

DATO: 07.10.2013 / Illustr: Jan Fekjan

For de fleste pattedyrene handler oktober om å gjøre seg klar til vinteren. Noen legger opp matlagre, som ekorn og bever. De begynner så snart det er sesong for det, altså i det øyeblikket det er mer mat i naturen enn de trenger å spise. De som ikke legger opp matlagre, spiser seg opp før vinteren. Bjørnen er et godt eksempel på det siste. Når det gjelder de store pattedyrene, elgen og kompani, så benytter de isteden oktober til å ha paringssesong. Årsaken er at disse store pattedyrene finner mat hele vinteren. De trenger ikke å spise seg opp på forhånd. 

Dyr som bor i Norge har fire valg når vinteren nærmer seg: De kan forlate landet, de kan finne mat her gjennom vinteren, de kan gå i dvale, eller de kan dø og la eggene overvintre. Den siste strategien brukes av mange insekter og småkryp. Det kan virke brutalt, men sånn er naturen, og for alle dyr er det tre ting som må utrettes i løpet av livet: De må finne mat, de må unngå å bli mat selv, og de må formere seg. Det siste er selve misjonen med livene deres, hvis de ikke klarer det, er de to første oppgavene meningsløse. 

De store pattedyrene formerer seg gjerne på høsten. Noen pattedyr formerer seg året rundt, særlig smådyr som har korte liv, for eksempel gnagere. Hvis du er et dyr som forventer å leve i sju-åtte år har du selvsagt et helt annet forhold til vinteren enn om du bare lever et år eller kortere. En spissmus er heldig hvis den runder året, og derfor må den pare seg når den kan. Det finnes også mange dyr i norsk natur som aldri opplever vinteren, som rett og slett dør før den kommer. Dette gjelder særlig de såkalte invertebratene, dyr som ikke har skjelett, slik som glassmanet, fluer og meitemark.

De store hjortedyrene: Elgen, hjorten og reinsdyret bruker altså høsten til paring. Det betyr at de går drektige gjennom vinteren, og at ungene blir født på våren, når tilgangen på mat igjen er stor. Det er rett og slett en ordning som naturlig har tvunget seg fram hos oss, fordi vi har en så ekstrem veksling i årstider. Problemet for de fleste pattedyrene er nemlig ikke kulda, men matmangel. Når vannet fryser slutter plantene å gro, og dermed blir også tilgangen på føde kraftig redusert. Pattedyr kan ikke fly til syden som fugler, og de er ikke vekselvarme som krypdyr, som kan gå lange tider uten mat. Pattedyr har en konstant kroppstemperatur. Det er deres styrke og deres forbannelse: De kan være aktive selv i kaldt vær, men de må spise veldig mye mat i forhold til andre krypdyr og amfibier. 

Kilde: Petter Bøckman, zoolog og universitetslektor ved Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo

SLUTT