Naturens Loggbok

Oktober: Botanikk

Det virker kanskje ikke sånn, men akkurat nå skjer det livsviktige ting i plantenes verden.

DATO: 14.10.2013 / Illustr: Jan Fekjan

I oktober er det spesielt to ting som skjer i botanikken. Det første er at mange planter samler energi for å klare seg gjennom vinteren. Det andre er at dette er den store måneden for frøspredning.

De fleste planter er flerårige. De skal overleve til neste år. Men så finnes det også ettårige planter, og deres viktigste oppgave er å spre frøene sine. Deretter dør de. Hva plantene gjør i oktober, hvilke strategier de har, kommer altså an på om de skal eller ikke skal leve videre til våren.

De flerårige plantene bruker de siste soldagene i oktober til å samle mest mulig energi. Det gjør de gjennom fotosyntesen. De produserer sukker, og dette sukkeret må de lagre gjennom vinteren, slik at de kan bruke det når de skal sette fart igjen til våren. 
Mange planter lagrer energirike stoffer i organer som knoll, rot og løk. Gjennom vinteren bruker de minimalt av dette sukkeret, men det har likevel en smart funksjon også da. Det virker nemlig som en slags frostvæske. Det hindrer at planten eller treet fryser, og at cellene dermed sprenges.
Hvis et tre fra et mye mildere klima enn vårt hadde stått ute i kuldegrader, ville nettopp det skjedd, for treet ville ikke hatt denne evnen til å lagre sukker. Den behøves ikke i sydligere strøk, men her nord er den helt avgjørende. På samme måte kan vi se at amerikanske og canadiske lønnetrær trives utmerket i Norge, mens søreuropeiske varianter dør.

De flerårige plantene gjør én ting til i oktober: De anlegger knopper. Akkurat nå forbereder de seg til neste års blomstring, og de som anlegger knopper først er også de første som springer ut til våren. Blåveisen, for eksempel. Hvis du ser en blåveis nå vil du legge merke til en ørliten knopp som er dekket av tjukke, hårete begerblader som skal beskytte den gjennom vinteren.

Løvtrærne feller bladene sine i oktober, mens bartrærne beholder sine grønne nåler. Årsaken er at bartrærnes nåler fordamper minimalt gjennom vinteren. Løvtrærne, derimot, kan ikke ha fotosyntese gjennom vinteren, for fotosyntesen krever vann, og vann finnes ikke når bakken er frosset. Løvtrærne feller ikke bladene sine av noen annen grunn enn at det utgjør deres mulighet til å overleve gjennom vinteren. En eik i Spania kan ha blader hele året. Her, derimot, kan den  ikke beholde dem. 
De flotte høstfargene kommer av at plantene bryter ned alt klorofyllet og nyttiggjør seg av alle næringsstoffene i bladene før de feller dem. Det grønne forsvinner, og nå kan vi se de andre pigmentene, som har ligget skjult under den grønne fargen gjennom sommeren: oransje og røde xantofyller og karotenoider
 
Når det gjelder de ettårige plantene, så har noen allerede visnet og dødd. Andre gjør det akkurat nå. Den viktigste oppgaven de har, er å spre sine frø. Noen frø spirer til våren, andre spirer på høsten. Oslosildren har spredd sine frø allerede, og de spirer akkurat nå. Så blir spirene stående i en slags dvale gjennom vinteren, før de fortsetter å vokse når våren kommer.  
Frøspredningen skjer på alle tenkelige måter - med vann eller vind, inne i dyr eller utenpå dyr. Tenk på en hasselnøtt og et løvetannfrø, så får du et bilde av mangfoldet.

Kilde: Kristina Bjureke, botaniker og universitetslektor ved Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo.

SLUTT