Geologi

Når fjellene brister

Skred er en av naturgeografiens spennende prosesser som former landskapet.
Og farlig. Men farligst for oss er fjordene under fjellene.

DATO: 28.10.2014 / AV: Kristin Sæterdal Myhra / FOTO: Solveig Havstad Winsvold

I Norge har vi gjennom historien stadig opplevd små steinsprang og større fjellskred som har tatt liv og ødelagt infrastruktur. Slike hendelser er en del av livet mange steder i Norge, og det er vanskelig å sikre seg mot uforutsigbare skred. Vi må bare godta at landskapet rundt oss er dynamisk og håpe på det beste når “Dovre faller”.

Tenk deg at du er i den lille bygden Tafjord på Sunnmøre. Året er 1934, Storfjorden ligger stille og hele bygden har falt til ro i nattemørket. Brått våkner du av at det buldrer og braker rundt deg. Det knaker i husveggene og rister i gulvet. Med ett blir det helt stille. Så kommer lyden igjen. Denne gangen er det lyden av vinduer som knuser og vann som fosser inn i huset.

Vårt dramatiske landskap, med høye tinder og dype daler, har blitt til ved bevegelser i jordskorpen og erosjonsprosesser gjennom millioner av år, helt fra kollisjonen mellom kontinentene Laurentia og Baltika for nesten 450 millioner år siden.

I denne perioden lå Norge sør for ekvator, på kontinentet Baltika, og da kontinentene kolliderte, reiste den Kaledonske fjellkjeden seg i landet. Platene på jordens overflate beveger seg kontinuerlig på grunn av mantelens strømninger, og gjennom de neste millioner årene kolliderte flere av kontinentene på jorden.
For omtrent 300 millioner år siden hadde dette ført til en rekke fjellkjeder på ett felles kontinent, Pangea. I geologisk tidsalder beveger platene seg i sykluser hvor de samles og sprekker opp igjen, og da oppsprekkingen av Pangea startet, beveget den Kaledonske fjellkjeden og Norge seg sakte videre nordover.

Senere, for ca, 2.5 millioner år siden, falt den globale temperaturen og på den nordlige halvkulen gikk Norge inn i en periode hvor landet var helt og delvis dekket av breer. Tempererte isbreer er dynamiske og beveger seg sakte gjennom landskapet mens stein og grus skurer mot underlaget. På denne måten eroderer isbreer seg inn i landskapet og sammen med andre erosjonsprosesser har isbreene etterlatt seg stupbratte fjellsider, lange daler og dype fjorder med plass på UNESCOS verdensarvliste.                    

Fjellene våre har gitt oss verdifulle mineraler og lagt grunnlaget for utbygging av vannkraft til industri og velferd. Den dramatiske topografien er også nasjonens stolthet, og da eidsvollsmennene skulle love hverandre samhold gjennom tykt og tynt valgte de det mest stabile de kunne tenke seg; den norske fjellheimen. Evig og tro til Dovre faller. Men på en geologisk tidsskala eroderer fjellene våre bort og skredene er en av naturgeografiens mange spennende prosesser som former landskapet vårt. Samtidig kan skredene være farlige for oss som har bygget et veinett som snor seg gjennom fjordlandskapet, og som har bosatt oss under bratte fjellvegger for å livnære oss av vannkraft og bergverksdrift.

Det er en liten del av den norske fjellheimen som brister denne aprilnatten i 1934. Vannet skyller inn på kjøkkenet hvor du akkurat drakk kveldsteen din, til tross for at du bor flere hundre meter fra fjorden. Støvlene dine har blitt skylt bort fra plassen sin og du løper ut på tunet i bare sokkelesten. Det er vått og sleipt, og i mørket kan du så vidt skimte at nabogårdene er borte.

Stabiliteten i fjellheimen vår påvirkes blant annet av geologiske prosesser, vann og klima. De bratte fjellveggene og dype fjordene har blitt dannet i kalde perioder hvor store deler av landet har vært dekket av is. Så lenge klimaet tillater det, fungerer breisen som støtte for de bratte fjellene, men når isen trekker seg tilbake kan ustabile fjellvegger bli stående igjen uten støtte. Mange av disse fjellsidene har kollapset etter hvert som isen har trukket seg tilbake, men det er fortsatt mange bratte fjell i Norge som enten er eller kan bli ustabile hvis forholdene endrer seg.

Både små steinsprang og større skred er kjente hendelser i de bratte fjellpartiene, spesielt i Nord-Norge og på Nord-Vestlandet. I store deler av Norge snirkler veiene seg rundt og gjennom store fjellområder og selv relativt små steinsprang kan få store konsekvenser, spesielt fordi større skred kan utløses av en dytt fra en fallende stein.
Likevel er det de dype fjordene som utgjør den største trusselen ved større steinskred. Fjord og fjell ligger tett, og hvis store fjellmasser treffer dype fjorder kan det oppstå flodbølger som kan skade områder langt borte fra skredområdet. Historisk sett er det nettopp flodbølger som har gjort størst skade etter steinskred.

Du og de andre i bygden visste om sprekkene i fjellet, og derfor hadde ingen bosatt seg like under fjellet. Sprekkene hadde vært der lenge, men hadde de kanskje blitt enda større etter at frosten gikk i vinter? Dere trodde dere var trygge, men da utrasningen traff fjorden, oppsto de store bølgene som skylte innover land i bygden din. 

Det var flodbølgene, og ikke skredmaterialet, som forårsaket de store ødeleggelsene i Tafjord og i nabobygdene denne aprilnatten i 1934. Steinmassene som traff fjorden genererte over 60 meter høye bølger som gjorde skade 50 km unna og tok 40 menneskeliv.

Overhengende farer.
Tenk deg at du er i den lille bygden Lyngseidet i Troms. Året er 2014 og fjorden ligger stille i nattemørket. På den andre siden av fjorden ligger Nordnesfjellet, et fjell hvor de mest ustabile partiene beveger seg med opp mot 5 cm per år. Langt der oppe i fjellsiden ser du et rødt lys. Europavei 6 snor seg langs fjorden like under fjellet og bygden din er bare én av mange småbygder langs fjorden. Du vet at du ser på lyset fra overvåkningsutstyret til geologene. Du vet også at du vil bli varslet dersom faren for skred øker.

Erfaring viser at store fjellskred beveger seg sakte i lange perioder før fjellet kollapser, og gjennom historien har store fjellskred vært varslet på forhånd av økt aktivitet i fjellsiden. Slike forvarsel blir tatt på alvor i Norge, og både i Møre og Romsdal og i Troms finnes fjellpartier som overvåkes døgnet rundt av Åknes/Tafjord Beredskap IKS og Nordnorsk Fjellovervåkning.

Fjellpartiet Mannen er også overvåket på denne måten. Instrumenteringen hjelper geologene å forstå fjellets bevegelser, men ingen vet helt sikkert nøyaktig når massene vil løsne eller hvor de vil treffe. Vi må bare vente og se.

FÅ de beste Harvest-sakene i vårt nyhetsbrev hver fredag. 

SLUTT