Weekendtips

Med 6-åringen over Besseggen

Spør ikke om du bør ta med barn til fjells. Spør hvorfor du ennå ikke har gjort det.

DATO: 30.04.2015 / AV: Anders Aakre

På en stein ved Gjende i Jotunheimen sitter en liten gutt og studerer det smaragdgrønne fjellvannet. Han åpner lokket på en full eplemost-flaske og tømmer ut innholdet bak seg.
- Hva er det du gjør? Spør jeg oppgitt.
Han lener seg fremover og fyller opp flasken med fjellvann.
- Jeg skal ta med meg dette vannet hjem og selge det, pappa. Jeg kommer til å bli kjemperik.
Vi har akkurat ankommet Gjendesheim, for mange selve inngangsporten til den østlige delen av Jotunheimen. Over oss skinner sommersola på en skyfri himmel. Ved siden av oss, der Gjende glir over i Sjoa, står en gjeng fluefiskere og svinger fiskesnørene sine tålmodig frem og tilbake.
- Får de noe fisk, pappa? Spør sønnen min.
- Det ser ikke sånn ut, svarer jeg. - Men i dette været tror jeg ikke det betyr noe.
I morgen skal vi på vår første fjelltur sammen. Først med båten til Memurubu. Deretter tilbake over Besseggen.

Klokken seks neste dag er han våken. Nede på kaien er det allerede mange som venter. Vi er langt unna plass på den første båten, og køen er fortsatt lang når billettene til neste avgang deles ut. Jeg frykter at også neste ferge ryker. Er det et alternativ å gå motsatt vei? Vi rykker nærmere. Snart fremme nå. Det er fortsatt plasser igjen.
- Hvor mange er dere? spør billettselgeren gruppen foran oss.
- Tre, svarer de.
- Beklager, dere må vente. Selgeren kikker på meg.
- Hvor mange er dere? spør hun.
To, svarer jeg.
- Nå var dere heldige, svarte hun. Her er de to siste billettene

Selve Besseggen er bare en liten del av en tur på nesten 14 kilometer. Hva gjør man for å motivere en gutt på seks år underveis? Vi legger steiner på hver eneste varde vi passerer. Vi tar pause når han vil. Vi går i hans tempo og prater om hans ting.
- Fortell meg om Star Wars, sier han.
- Selvfølgelig, svarer jeg og tømmer meg for det jeg kan om Jedi-riddere, Darth Wadere og Obi-Wan Kenobis. Vi snakker om Luigi og Super Mario. Så plukker vi stein. Oppdager fossiler av slanger og dinosaurer. Sekken fylles. Vi tar en ny pause. Det er nesten 30 grader nå og vindstille. I hver eneste bekk fyller vi vann. Og akkurat i det sønnen min er i ferd med å miste motet kommer Besseggen til syne. En enorm oppoverbakke, mye lenger enn jeg husket. Og veldig mye brattere.

- Skal vi ta en pause før vi setter i gang med klatringen? spør jeg.
- Nei! Roper sønnen min.
Han er gira nå. Dette har han ventet på. For første gang på turen tar vi igjen andre. Han begynner klatringen. Bruker hele kroppen. 
Jeg ber ham holde seg til løypa, men han finner egne veier. Jeg er nervøs nå, går så tett inntil ham at jeg treffer hælen på foten hans med knærne. Han fortsetter oppover i et forrykende tempo.
- Så flink du er! roper de han passerer.
Jeg smiler til dem. Takknemlig, men også bekymret. Det er stupbratt på begge sider av oss og jeg sliter med kontrollen. Men sønnen min holder seg fast og glipper ikke taket. Sjelden har jeg sett ham så fokusert. Før vi aner ordet av det er vi oppe. Vi tar en pust i bakken, et par bilder og spiser litt godteri.
- Dette var gøy, sier sønnen min.
En eldre mann kikker entusiastisk mot gutten.
- Bare seks år, sier du? Fy søren du er sprek!

Så kommer motstanden. Eggen flater ut og blir til store steiner der små føtter snubler og slår seg. Solen steker, en flokk ravner kretser over oss og toppen av Veslfjellet er aldri der vi tror den er. Vi setter oss ned. Sønnen min sier han ikke orker mer. 
Mens vi spiser hver vår brødskive kommer en gutt bort til oss.
- Har dere sett verdens største varde? sier han.
- Nei, hvor da? sier sønnen min.
- Rett her borte, sier den fremmede gutten.
- Kom skal jeg vise dere.
Vi reiser oss og følger etter. Det er fortsatt langt igjen, men en ny turkamerat gir ny energi. Vi finner varden og klatrer litt i den før vi småløper ned mot Gjendesheim. På slutten hjelper jeg ham ned de bratteste bakkene.
- Det teller fortsatt selv om du hjelper meg? Spør han.
- Jaja. Selvklart, svarer jeg.
- Denne turen har du gått selv.
Klokken åtte er vi tilbake. Turen tok 11 timer. Jeg spør om vi skal ta turen igjen. Han svarer at det vil han gjerne. Men ikke i morgen.

Harvest er gratis, men koster mange timer å lage. Vil du støtte oss med noen kroner, kan vi lage flere artikler. Her ser du hvor lett det er.

SLUTT