Naturfoto

Livet på bilkirkegården

Pål Hermansen dokumenterte livet på en svensk bilkirkegård. Bildene han tok har blitt belønnet med flere internasjonale prestisjepriser. Se dem, så skjønner du hvorfor.

DATO: 18.04.2015 / AV: Tom Schandy / FOTO: Pål Hermansen

I Sverige ligger en bilkirkegård. De eldste bilene ble dumpet der på slutten av 40-tallet, og etter hvert har det hopet seg opp en anselig mengde gamle bilvrak. Mange fotografer har dokumentert forfallet, men bare Pål Hermansen har fotografert fuglelivet, dyrelivet og plantelivet i bilkirkegården.
- Jeg oppdaget at det faktisk var et yrende liv i og rundt bilvrakene. Ved et besøk fant jeg fem-seks gamle trostereir, så jeg bestemte meg for å komme tilbake, forteller den prisbelønte fotografen som også er juryleder i Nordic Nature Photo Contest (NNPC).
Hermansen fant bilkirkegården så interessant at han kom tilbake gang på gang, sommer som vinter, over et par år.
– Jeg har vært der rundt 20 ganger og tatt kanskje 100 ok bilder, forteller han.
Ti av disse bildene er med i portfolioen som vant den tyske Fritz Pölking-prisen, mens ett av bildene, en måltrost som mater ungene sine inne i et bilvrak, vant kategorien Urban Wildlife i BBCs Wildlife Photographer of the Year.

Hermansens serie heter rett og slett «The Car Cemetery – A Wildlife Reserve».
– Jeg er fasinert av hvordan naturen tross alt vinner til slutt, selv om mennesket tror de er naturens herskere. Fuglene i bilkirkegården var utrolig lite sky. Her var reir av både blåmeis, grå fluesnapper, gjerdesmett, løvsanger, bokfink, svarttrost og måltrost. Måltrosten hadde et spesielt flott beliggende reir i et av bilvrakene og matet ungene selv om jeg satt rett ved, forteller han.
Likevel var det en utfordring å få gode bilder. Hermansen har brukt all sin fotokunnskap – og moderne teknikk – for å få til denne bildeserien.
– Måltrosten hekket for eksempel i en mørk krok i bilvraket. Uten blits ble det bare en svart flekk der inne. Med blits direkte på, ble det kraftige slagskygger. Jeg måtte derfor jobbe med radiostyrte blitser, med og uten softbokser. For å få både reiret og hele bilvraket skarpt jobbet jeg med tilt- og shift-objektiver, 17mm, 24mm og 45mm. Da kunne jeg legge fokusplanet innover i vraket og dermed få alt skarpt, samtidig som jeg rettet opp skjeve vinkler.  Fjernstyring, også med bildeskjerm, var et annet viktig redskap.
Inne i bilvrakene var det nærmest som et drivhus. Her var det frodig vegetasjon, og på et av bildene ser vi ei bjørk som vokser stor og kraftig gjennom en gammel Volkswagen. Blåmeisa fant et fint hulrom for reir i en bensintank, og både mus og ekorn kom innom på leting etter mat. Særlig representerte musene en stor fotografisk utfordring, der de pilte på lette ben gjennom og mellom bilene i stummende mørke. 

Hermansen har blant annet fotografert et ekorn som sitter på en støtfanger i fronten på en gammel Simca.
– Det bildet er ikke lenger mulig å ta. Bilkirkegården er nemlig et yndet festområde. Det ligger spritflasker overalt og vitner om at det er et fristed for lite intelligent tiltakslyst blant unge svensker.  «Ekorn-bilen» er nå ramponert av en slik gjeng. Den er veltet, og lyktene knust. Her gjelder det altså som med så mange andre motiver: Venter du med å ta bildet, kan det fort være for sent, selv om motivet tilsynelatende har ligget der uforandret i mange tiår.
– Jobber du med tilsvarende prosjekter andre steder?
– Jeg er alltid på utkikk etter litt uvanlige konstellasjoner i skjæringspunktet mellom natur og mennesker. Faktisk hadde jeg et liknende prosjekt i Nord-Norge sist sommer. Inne i et skap i et forfallent hus hekket et linerlepar. Jeg jobbet en del med dem, blant annet med fjernstyrte kameraer inne i skapet. I motsetning til fuglene i bilkirkegården, så var disse ganske sky. Men det ble bra bilder til slutt.

SLUTT