Debatt

Lekne barn lærer best

Politikere vil ha femåringer inn på skolebenken.
Hva med å komme oss tilbake til stedet der læring kjennes på kroppen?

DATO: 16.08.2015 / AV: Michael Stilson / FOTO: Simen Tveitereid, Ill: Forestry.

Jeg husker knapt nok noen av de ”faglige” timene jeg hadde på barneskolen. Matematikk? Nei, det er ingenting som stikker seg ut. Kan jeg erindre det øyeblikket jeg knakk lesekoden? Nope. Derimot husker jeg klatring i trær. Snøhulegraving i dynger så store som fjell. Lykkerusen da bygget var ferdig, og den enorme skuffelsen da drittsekkene på trinnet over ramponerte hulen. Da ble det lynkurs i diplomati og sinnemestring fra lærerne.
Det var turer i skogen, i lyng og kratt, over røtter og steiner. Vi snublet og falt, skrubbet knærne så blodet rant og vi lærte oss å takle det. Bygging av demninger i vannet som rant langs asfaltkanten som en stri elv på regnværsfylte dager. Vi var små, løsningsorienterte ingeniører. Nysgjerrige barn på oppdagelsesferd i en verden full av nye funn og fenomener.

En klok mann med et par never fulle av studiepoeng om lesing og skriving sa en gang: ”Ta heller barna med på en løpetur til den høyeste toppen. Det er bedre leseopplæring å få hjertet til å slå og lungene til å puste enn å sitte på klasserommet med en uforståelig tekst og noen oppgaver til slutt.” Det er et viktig og underkommunisert innspill i den pågående debatten om læringstrykket i den norske skolen.

Her forleden våknet jeg opp til en uttalelse fra en politiker om at femåringer bør inn på skolebenken. Barn som lærer tidlig, lærer bedre, ble det sagt. Og ingen er uenige i det. Vi må fange opp barna tidlig i læringsløpet. Problemet ligger ikke der. Det oppstår når vi opererer med vidt forskjellig syn på hva læring er, hvordan det skjer og hvor det skjer. Det er nettopp denne skolebenken det snakkes så mye om barna må holdes unna. I det øyeblikket de setter seg ned på denne benken, har vi allerede mistet mange. Vi må opp og ut, og bruke sansene våre.

Hva med sosial kompetanse? Den kanskje aller mest grunnleggende ferdigheten. Den som ikke er så lett å måle i en standardisert test. Utvikles ikke den i leken? Empati, toleranse og kreativitet. Alle nøkkelingredienser for et menneske.  Dessuten opplever man nederlag i leken, man kan tape, man kan slå seg eller man kan oppleve å ikke få viljen sin. I leken lærer man å takle det. Det er en fin ferdighet å ha med seg når man strever med å finne x.

Språket er vårt viktigste verktøy. Derfor er fokus på grunnleggende ferdigheter som skriving, lesing, regning, muntlig og ikt viktig og riktig. Og i bunn for alle disse ferdighetene ligger språkkompetanse og ordforråd. For å bli kompetente og trygge lesere og skrivere trenger man ord. Har du hørt om the 30 million word gap? Forskning viser at fireåringer i akademiske familier har hørt 30 millioner flere ord enn barn i familier som mottar sosialstønad. Da sier det seg selv at barna starter på skolen med ulikt utgangspunkt, og det er en kolossal utfordring for oss som jobber i skolen.
Men svaret på å utjevne denne forskjellen er ikke tidligere skolestart og et forlenget liv i klamme skolebygg. For hvor finnes ordene? De finnes der ute. Overalt. Og de må ses, sies, høres og diskuteres for å læres og bli en del av oss. Slike samtaler skjer best når vi er der ute. Voksne og barn sammen. Tvert vi beveger oss i naturen skjer det noe med vår evne til å samtale.
Tidlig innsats er viktig, men mer flis i rumpa fra skolebenken er ikke svaret. Skal barna våre få gode, grunnleggende ferdigheter kreves det et mer helhetlig syn på hvordan slike ferdigheter utvikles.

Gode lesere forstår det de leser. De assosierer, relaterer, reflekterer og stiller spørsmål. Disse ferdighetene kan kun komme dersom du har erfaringer, knagger, å henge alle ordene man leser på. Og for å erfare må man sanse. I et klasserom begrenses barn ofte til å lytte og se. Hva med å kjenne, smake og lukte? Og lesing handler vel så mye om gode motoriske evner, som det å terpe teknikk. Hva er da bedre enn å ferdes i ulendt terrreng?

Elever som lykkes i matematikk evner å se det abstrakte matematikkspråket i en praktisk sammenheng. De kjenner igjen figurer, konstruksjoner og formler nettopp fordi de har vært ute og sett. Derfor kjennes det så merkelig at vi skal dytte barna inn i et bygg, sette dem på benken og starte læringen der. Nei, læringen starter med leken. Leken pirrer nysgjerrigheten, og det er  nysgjerrigheten som trigger læringsprosessen hos den enkelte. Tar vi leken, tar vi også vekk grunnlaget for læring.

Jeg bærer fortsatt med meg utfordringen frøken på barneskolen ga oss. Vi skulle tenne et bål, midt på vinteren, kun med materialer vi fant i skogen. Vi fikk én fyrstikk. Og jeg husker vi mislyktes. Men suget etter å lykkes med å gjøre opp ild på denne måten har jeg båret med meg siden. Det var først i fjor sommer at jeg og en kamerat, fra den samme klassen, lyktes. Og det med våt ved. 15 år senere. Er ikke det læring?

Så blir det lærerens jobb å ta med seg elevens erfaringsverden, elevens nysgjerrighet, inn på skolebenken. Da må vi først ut og finne alle disse materialene, alle ordene og begrepene, alt det vi har rundt oss.  For gnisten må først tennes for at bålet skal ta fyr. Kan hende får vi bare én fyrstikk.  

Harvest er gratis. Trykk her om du ønsker tilsendt vår ukentlige liste over våre beste saker

SLUTT