Kunsten å se

Jeg ser ikke etter noe som helst!

Rune Johansen venter ikke på perfekt lys. Gjør aldri research. Han setter seg bare i bilen og følger sine innfall og lidenskaper.

DATO: 20.05.2014 / AV: Kjetil Østli

RUNE JOHANSEN: Nei, dessverre.
HARVEST: Nei?
RUNE: Nei, jeg jeg ser ikke etter noe som helst!
HARVEST: Du har fotografert hus og landskap i Nord-Norge i mange år. Du har bidratt til at mange ser landsdelen på en ny måte. Du ser vel etter noe?
RUNE: Nei! Jeg ser ikke etter noenting. Jeg jobber intuitivt. Jeg fotograferer 1-2 uker hvert år. Da setter jeg meg i bilen og kjører rundt og ser.
HARVEST: Og ser etter hva…?
RUNE: Ingenting! Du må tro meg! Reiser jeg til en plass for å fotografere, skrur jeg på en bryter i hodet. Da er jeg våken. Så gjør jeg den plassen. Sånn er det. Jeg har fotografert i 30 år. Jeg vet hva jeg gjør.
HARVEST: Men du har noe i bakhodet som styrer blikket ditt?
RUNE: Det kan du si. Lager jeg boka Glade jul, har jeg jul i bakhodet når jeg ser. Lager jeg bok om sjøfolk, har jeg sjøfolk i bakhodet når jeg ser. Men jeg gjør aldri research! Aldri! For da ser jeg bare etter motiv og ting som andre allerede har sett. Og da blir det ikke ”mæ”. Jeg dro til midtvesten i USA, men visste ingenting på forhånd. Jeg vil ikke vite noe særlig. For ser jeg noe, ser jeg det. Og da fotograferer jeg. Skjønner du?
HARVEST: Nei.
RUNE: Jeg er en actionfotograf. Jeg fotograferer fort. Dukker et motiv opp, ser jeg det med en gang. Jeg bare føler det. Det her e mæ, liksom. Jeg stopper bilen, løper ut. Tar en eller to eksponeringer og drar. Jeg beskjærer ikke bildet, bruker alt som er på ramma jeg får. Filmen er den samme, Fuji Reala. Jeg justerer fargen, ikke for å få det rett utfra hva jeg så, men utfra hva jeg liker. Jeg bruker mellomformat-kamera. Kun 12 bilder pr rull. Da konsentrerer du deg. Jeg får ikke til å trøkke på utløserknappen hvis det ikke passer. Jeg tenker ikke komposisjon, jeg bare føler.
HARVEST: Men hva ”føler” du, da, når du vil trykke?
RUNE: At ”her synes æ det var bra”. Så trøkker jeg. Blender 8, 1/15 sekund. Alltid. Så tar det 14 dager før jeg får bildene fra fremkalling. Å, den spenningen. Dæven steike, har det gått bra? Så får jeg dem. Jeg ser på dem. Faen heller! Helvetes bilder! Jeg legger dem bort. Det går et par dager før jeg ser på dem igjen. Da ser jeg noe nytt! Så digger jeg meg sjøl. Så misliker jeg meg sjøl. Til slutt har jeg fire-fem bilder jeg liker.
HARVEST: Fortell mer om den uka i året du fotograferer?
RUNE: Jeg er lat. Går nesten ikke. Kjører bil. Til nye og gamle plasser. I denne perioden får jeg kicket mitt. Det brenner i meg. Alt er kunst da. Førsteinntrykket er viktig. Å se noe helt nytt. Det er fantastisk! Jeg føler intuitivt at det er nytt. At jeg aldri har sett det slik før. Da må man ta det bildet! Ikke vent til i morra, for da er gleden over, motivet er ikke nytt mer.

HARVEST: Du har fotografert mye i Nord-Norge. Kunne du fotografert i andre land?
RUNE: Det har jeg gjort. Jeg var i Tokyo nå. Det var bare ikke meg. Jeg klarte ikke ta bilder.
HARVEST: Så du ikke noe?
RUNE: Jo! Så mye at jeg ble gæern. Men det var ikke meg. Intuisjonen våknet ikke. Jeg liker ett hus, ikke 386 000 hus. Jeg hører til på landsbygda. I Nord-Norge. Jeg har fotografert i Hemsedal. Det likte ikke kunstverden. Det er ikke deg, sa de, du er fra nord, dra hjem! Det er der Rune jobber best. Haha. Det hadde jeg ikke tenkt på. Men det er noe sant i det. Da jeg bodde i Oslo, tok jeg knapt et bilde. Jeg så ikke noe jeg ville ta bilde av. Det var i nord jeg våknet som fotograf.
HARVEST: Er det humor du ser etter? Det vakre? Falleferdige
RUNE: Jeg har stor respekt for Chaplin. Han skapte noe vakkert. Trist. Morsomt. Alltid med en undertone. Det liker jeg. Jeg er beskyldt for å drite ut folk i bildene mine. Jeg driter ikke ut folk. Jeg observerer det som det er. Ute observerer jeg og trøkker. Hjemme studerer jeg og tenker. Jeg er en slags antropolog. Jeg studerer hus, eksteriør, interiør, mennesker, landskap. Mine bilder er derfor dokumentariske.
HARVEST: Bildene dine er også blitt kalt ”nostalgiske”?
RUNE: Jada. Min far var syv år da krigen starta, det kom 7000-8000 tyskere på Engeløya der vi bodde. Den artigste tida var under krigen. Det var så mye liv og røre. Var sju år, fly og lastebiler. Jeg har vokst opp med nostalgien i fortellingene fra krigen. Kanskje det er grunnen til at jeg holder på med dette. Jeg ble litt erta som liten, for jeg likte meg så godt i Steigen, og jeg likte å være hjemme og ete kjøttkaker. Det her er mæ. Mye nostalgi i bildene mine. Gamle folk. Raringer. Gamle møbler. Det er mæ.
HARVEST: Ser du etter noe som er over, forbi?
RUNE: Jeg har studert ordene ”nostalgi” og ”ironi”. Men jeg skjønner dem ikke. Kanskje det er drivkraften min. Å forstå hva det er jeg ser, og hva jeg ser etter. Jeg er ikke så oppatt av svarene. Alle skal ha svar, vi skal være supergenier, men vi bør heller lure! Jeg lurer når jeg fotograferer hus og folk: Hva er inni huset? Åssen er folka her? Så observerer jeg. 
HARVEST: Har blikket ditt forandra seg med årene?
RUNE: Jeg er ikke den rette til å svare. Jeg føler at jeg har vært tro mot mitt prosjekt.
HARVEST: Er du avhengig av lys? Kveldslys? Morgenlys?
RUNE: Nei! Jeg tenker ikke på lys. Regn? Jeg fotograferer. Sol? Jeg fotograferer. Bildet må tas her og nå. I morgen ser jeg ikke det samme. Jeg har brukt for mye tid på å vente på lyset. Men jeg liker meg best om vinteren. Februar, mars. Å, da er det fint. Jeg trodde Lofoten var lysets mester. Det var før jeg dro til Varanger i Finnmark. Å, dæven, det lyset!
HARVEST: Men når noe er riktig, når du vil trykke på knappen, så…
RUNE: … tilbake til det å se, som du spør om. Det handler om å observere. Å følge med. Men det handler vel så mye om å være lidenskapelig opptatt av å se – og av det du ser. Er din lidenskap frimerker, må du fotografere frimerker. Er du gæern etter damer, så fotografer damer. Da avfotograferer du ikke bare frimerker og damer. Du ser noe mer. Som viser seg i bildene! Jeg er lidenskapelig interessert i hus og landskap, og folk, når jeg orker folk. Du må ha lidenskap. Du må ville det. Undre. Lure. Brenne. Da ser du mer! Det er det som er kunsten.

Harvest er gratis å lese. Vil du ha tilsendt vår ukentlige oversikt over våre beste saker, trykk her.

SLUTT