Klima & juss

Klimasøksmålet staten tapte

Den nederlandske staten er dømt til å kutte i utslipp.

DATO: 13.11.2017 / AV: Eivind Hoff-Elimari

I 2013 gikk miljøstiftelsen Urgenda, støttet av ni hundre nederlendere, til søksmål mot den nederlandske staten. Argumentet deres var at Nederland på FNs klimatoppmøte i Cancun i 2010 hadde skrevet under på at såkalte Anneks I-land, deriblant Nederland, måtte redusere utslippene sine med 25–40 prosent mellom 1990 og 2020. Samtidig innrømmet regjeringen at eksisterende tiltak ikke ville gi mer enn 17 prosent utslippskutt.
I mai 2015 ga tingretten i Haag saksøkerne medhold. De fant, basert på klimaforskningen og hva andre sammenliknbare land var i ferd med å gjøre, at et absolutt minimum utslippskutt i Nederland måtte være 25 prosent mellom 1990 og 2020.

Dommen var en verdenssensasjon. Aldri tidligere hadde en domstol dømt sin egen stat til å gjøre mer for å redusere klimagassutslipp. Seieren mot staten har skapt en enorm interesse for Urgendas arbeid.
- Alle sa at vi ikke kunne vinne, det var bare jeg og de to advokatene mine som trodde det var mulig, forteller Urgendas leder Marjan Minnesma.
Regjeringen anket saken til det som tilsvarer lagmannsretten i Nederland. Rettshøringen starter i mai 2018. Uansett utfall der er det mye som tyder på at saken blir endelig avgjort først i høyesterett. Det kan fort bli 2020 før vi vet det endelige utfallet.
- Folk som trodde vi ikke ville vinne i første instans, tror nå at vi har en god sjanse i høyesterett selv om vi skulle tape i ankedomstolen.
- Men hva skjer hvis dommen blir stående i høyesterett, kanskje i 2020? Da er det jo uansett for sent å gjøre politikkendringer for å oppnå utslippsmål for det samme året? Og hvordan skal høyesterett kunne blande seg inn i beslutninger om bensinavgifter eller stenging av kullkraftverk?
- Dommerne kan ikke bestemme det, de kan ikke sitte i regjeringens stol. De har bare sagt at 25 prosent kutt i innenlandske utslipp er et absolutt minimum innen 2020. De sier at motargumentet om at nederlandske bedrifter vil tape konkurransekraft er nonsens, for både Storbritannia, Tyskland og Danmark har høyere mål om utslippskutt.
- Så hva skjer hvis målet ikke er nådd i 2020?
- Da kan vi gå tilbake til domstolen og be om at staten blir ilagt bøter.
- Hvem skal bøtene gå til?
- Til oss, det er det fine med det!, spøker Marjan. Hun forklarer at domstolen da vil fastsette dagbøter, i tråd med hva staten kan betale og hva som er nødvendig for at det skal svi.
- Det kan bli 200 000 euro om dagen eller to millioner, jeg vet ikke. Dette er upløyd mark, for den nederlandske staten har tidligere alltid gjort som domstolene har sagt.

Dommen i tingretten har uansett hatt en umiddelbar effekt. Den er foreløpig rettskraftig, og det forholder regjeringen seg til. I anken sier regjeringen at den jobber for å kutte utslippene med 25 prosent innen 2020.
- For selv om anken tar tre år, blir 2020-fristen stående. Derfor går de nå gjennom planene sine på nytt. Dommen har skapt et nytt landskap i media. Hver eneste artikkel som handler om klima eller energi nevner saken vår. Alle våre venner bruker dommen til å presse på for mer ambisiøs politikk.

Marjan er opptatt av at klimasaken i for stor grad er blitt et spørsmål om uenighet mellom venstre- og høyresiden i politikken.
- En domstol ser bare på fakta, den er nøytral, den driver ikke med politisk spin. Det er mye bedre enn at dette blir en debatt mellom høyre- og venstresiden i politikken. Barn i høyrefamilier vil jo tross alt også få problemer om vi ikke stopper klimaendringene! Jeg var overrasket over hvor positive reaksjoner jeg fikk fra vanlige mennesker etter dommen. Folk stoppet meg på gata og ga meg en klem. Hos bakeren som jeg går til en gang i uka har jeg aldri fortalt om jobben min, men etter at jeg hadde vært på TV i forbindelse med dommen, fikk jeg høre hvor viktig det jeg gjorde, var.
- I hvor stor grad er det dere har gjort i Nederland relevant for andre klimarettssaker, som i Norge?
- Åtti prosent av det vi har gjort kan overføres til andre demokratiske land. Det eneste som er litt spesielt, er at i Nederland kan en organisasjon som Urgenda ta opp kampen for fellesskapets interesser. I Australia, for eksempel, er ikke det mulig, så der er det bønder og andre som vil bli direkte skadelidende av klimaendringer, som kan gå til sak, forteller Marjan.
Det er mange strategier man kan følge. Noen planlegger å saksøke kull- og oljeselskaper, etter samme oppskrift som tobakksindustrien ble bekjempet i flere land.
- Rettsvesenet vil bli brukt mer og mer for å stille myndigheter og bedrifter til ansvar for klimaendringer, etter hvert som endringene blir tydeligere. Du kan ikke gå til sak mot Shell hvis huset ditt blir ødelagt i en storm. Men hvis du bor i California, der det har vært fem års tørke, og ingen vil forsikre huset ditt mot brann, blir det litt annerledes, sier hun.
- Kan dette sammenliknes med hvordan domstolene har beskyttet menneskerettighetene mot flertallets diktatur?
- Til en viss grad, men hvis klimaendringene blir gradvis verre, kommer vi til et punkt der skadene blir så store at dersom de ansvarlige skal stilles til ansvar, går alle bankerott, sier Marjan Minnesma.
I mellomtiden får vi håpe at det ikke er miljøorganisasjonene som først går bankerott, dersom det er de som taper rettssakene til syvende og sist .

SLUTT