Rødlista

Humlesnurrs merkelige triks

Den har et av dyre- og insektsrikets tøffeste navn. Den er sleip som pokker. Likevel er den utrydningstruet.

DATO: 03.06.2014 / AV: Anna Blix / FOTO: Kjell Magne Olsen

Lundgjøkhumle: Bombus quadricolor
Finnes: Nå bare kjent fra sørøst i Hedmark, men tidligere funnet flere steder i Sør-Norge, og særlig på Vestlandet.
Status: Sårbar (VU)

Min to år gamle niese utbrøt en dag, på en måte som bare toåringer kan, at gjøken legger egg i andre sine reder. Hun hadde hørt på mens pappa leste fra en fuglebok for storesøster. Niesen min er opptatt av at gjøkungene likevel har en mamma, selv om eggene legges i et annet rede. Det er viktig at alle har en mamma når man er to år. Hvis hun lærer om gjøkhumlene tror jeg ikke hennes verden vil henge sammen lengre.

Lundgjøkhumla er en av våre 35 norske humlearter. Det spesielle med denne er at den er en av syv arter som lever som snylter på en av de andre sosiale humleartene. Lundgjøkhumla legger egg i lundhumlas rede, eller bol som det heter i humlenes verden.

I denne fortellingen skal vi følge to humler. Den sosiale lundhumla som lever som humler flest, og den sosiale parasitten lundgjøkhumla. Det gjelder å holde tunga rett i munnen, og legge merke til den som har «gjøk» i navnet sitt.

Når lundhumledronninga våkner om våren, pusser hun pelsen sin og setter i gang med å bygge opp et nytt lundhumlesamfunn. Det er bare nye dronninger som overlever vinteren, og hun er nå helt alene. Inni seg har hun lagret spermier fra høstens parringer, og hun kan selv bestemme om eggene hun legger skal befruktes eller ikke. De befruktede eggene blir til arbeidere eller nye dronninger, og de ubefruktede blir til hanner som kan fly ut og spre genene hennes videre.

Først samler hun pollen og nektar, og rigger seg til i et musebol under jorden. Her legger hun sine første egg, som blir sommerens første lundhumlearbeidere. Gjennom sommeren utvikler bolet seg til et trivelig sosialt samfunn der dronninga legger egg som utvikler seg til arbeidere, som igjen jobber for at dronninga skal kunne legge enda flere egg og få fram mange nye humler. På sensommeren legger dronningen befruktede egg som blir til nye dronninger og ubefruktede egg som blir til hanner. De nye dronningene og hannene flyr ut i verden. De parrer seg, og de nye befruktede dronningene går etter en fetekur på nektar og pollen i dvale, mens mannfolka dør. Neste vår våkner dronningene opp igjen, og sirkelen er sluttet.

Men midt i historien dukker lundgjøkhumla opp.

Lundgjøkhumledronninga våkner opp om sommeren, en måneds tid senere enn lundhumledronninga. Hun pusser pelsen sin, og setter så i gang med å lete etter et lundhumlebol. I lundhumlebolet har nå de første arbeiderne begynt å fly, og hjelper dronninga med å ruge egg og fôre opp larvene som blir til nye arbeidere. Lundgjøkhumla kryper inn i bolet, men holder lav profil. Hun gjemmer seg nede i bolmaterialet, og forsyner seg av bolets lager av pollen og nektar. Målet hennes er å legge egg som lundhumlearbeiderne ruger ut.

Hvis lundhumlearbeiderne oppdager lundgjøkhumla, blir det bråk. Hvordan hun unngår det, er uvisst. Kanskje lukter hun som lundhumlene etter å ha gjemt seg i bolet en stund, eller kanskje hun kamuflerer seg kjemisk som en lundhumle. Hvis hun ikke oppdages og jages ut, begynner hun å legge egg. Etter hvert, når hun blir husvarm, kan hun begynne å tøffe seg litt. Hun spiser av vertens egg og nyklekkede larver, og er rett og slett en ganske kjip deltager i det sosiale fellesskapet. Humlenes svar på nullskatteytere, altså. Eggene hun legger blir ikke arbeidere, men dronninger og hanner. På denne måten unngår lundgjøkhumla å bruke ressurser på å bygge opp sitt eget bol med arbeidere, men parasitterer i stedet på lundhumlas arbeid.

Noen gjøkhumlearter dreper vertsdronningen sin, mens andre bare jager dem av gårde. Vertens arbeidere regjerer hun blant annet ved hjelp av kjemiske signaler. Fordi det er funnet så få lundgjøkhumler, vet man ikke om lundhumledronningen drepes eller jages bort, eller om de to dronningene lever side om side i bolet. Samtidig som lundgjøkhumla er en parasitt som utnytter lundhumlesamfunnet, er hun helt avhengig av det. Hvorfor lundgjøkhumla bare parasitterer lundhumle vet man ikke, men det kan være fordi gjøkhumla må kunne lure vertsarten sin med kjemiske signaler, utseende eller oppførsel. Hvis en gjøkhumleart spesialiserer seg på for mange ulike sosiale humlearter, kan det hende spesialiseringen ikke blir god nok, og at «gjøken» blir avslørt. Det er litt på samme måte som med vanlig gjøk, der ulike arvelinjer spesialiserer seg på å etterligne eggene til en bestemt vertsfugl.

Lundgjøkhumla er oppført på Rødlista i kategorien sårbar (VU). Da den ble funnet i Hedmark i 2012, var det første funn i Norge siden 1961. De siste årene er den registrert flere steder på Østlandet, særlig i Hedmark, mens den ser ut til å være forvunnet fra Sør- og Vestlandet.

Rare parasittarter er kanskje ikke de mest innlysende kandidatene til arter vi må bevare. De færreste av oss vil være verter for bendelorm eller flatlus. Lundgjøkhumla snylter på lundhumla, men den utfyller likevel sin rolle i økosystemet. Som de andre humlene pollinerer den planter. Den trenger også mat, som den får fra plantenes nektar og pollen. Samtidig som den spiser sørger den for å befrukte plantene. Der lundhumlas arbeidere har en spesiell forkjærlighet for blåklokke, har lundgjøkhumla i Norge blitt funnet på blant annet tistler, rødknapp, blåknapp, gullris, sveve, lintorskemunn, gjerdesolhatt og føllblom. På denne måten utfyller humleartene hverandres pollinering, og vi får bære over med at noen arter legger egg i andre arters bol.  

Få ukas viktigste Harvest-saker, tips og triks, i vårt godstog av et nyhetsbrev. Du får det sykt gratis her.

SLUTT