Om oss

Hjelp Harvest videre!

Harvest er et gratis nettmagasin. Men vi setter pris på litt støtte - slik kan vi bli enda bedre.

DATO: 01.11.2013

Går det an å lage et nettmagasin uten støyende annonser, blinkende linker og meningsløse nyheter? Går det an å levere innhold på nettet med kvalitet, seriøst og underholdende på samme tid?   
Svaret er ja. Ett av bevisene er harvest.as. Det er ikke bare vi som sier det, men en strøm av hyggelige hilsener vi har fått fra leserne. 
Vi vil at Harvest skal bli enda bedre. Viktigere. Morsommere. Vi ønsker å lage gode reportasjer, viktige saker og fine tekster. Og vi ønsker å skrive om klimaendringer og miljø på en ny måte. Leirbålet vårt skal brenne lenge og lyse over hele Norge.
Noen ser ut til å tro at naturen kun er et sted for rekreasjon og mer eller mindre egoistiske fritidsprosjekter. Slike ideer har bidratt til å ødelegge miljøet og påført jordkloden en klimakrise. Naturen handler jo ikke først og fremst om friluftsliv - naturen er sentrum for eksistensen vår. Naturen klarer seg godt uten oss, mens vi mennesker er avhengige av naturen.

For å nå være store mål trenger vi litt hjelp. Gode tekster, bilder, tips fra dere.  
Men vi trenger også penger. Hvis du liker det vi lager, og vil hjelpe oss videre har vi laget en måte du kan støtte oss økonomisk på. Slik kan vi sammen gjøre leirbålet enda større.

Til slutt en hilsen fra en leser som åpenbart er fornøyd med Harvest så langt:

«På fredag så jeg noe som lignet et nordlys på mørk høsthimmel. Jeg satt med en kaffekopp i hendene, hadde akkurat satt den til munnen og tatt den første slurken, da jeg så det. Jeg senket koppen rolig, mens hjertet ble til en lettbent, løpende hare. Lenge. Lenge satt jeg der og kun øynene bevegde seg, fra side til side, opp og ned. Harehjerte stilnet og det ble stille, helt stille. Det må ha vart minst én time, eller var det to? Jeg vet ikke, tiden forsvant. Og så forsvant det. Fordi jeg måtte lukke øynene og gå tilbake til resten av verden.
Jeg tenkte på det i små glimt hele kvelden og hele helgen. Før det endelig ble mandag morgen og jeg kunne liste meg opp, og bort, til samme sted igjen. Kaffe i koppen. Den første slurken. Og der blaffet det opp på ny.
Harvest.
En side så fin at jeg nesten ikke tør å kikke ut vinduet, i frykt for at jeg aldri skal få se han igjen. Så det var bare det jeg ville si. At dette er så bra at jeg taster varsommere på tastaturet, og strekker halsen ekstra langt frem mot skjermen i et lite håp om at jeg skal ramle inn i bildene og historiene.
Tusen takk. Dette er magasinet jeg har lengtet etter. Et sted for de stillegående sakene, som søker utover og innover - og nærmere.

Gode hilsner fra Hilde Tobro»

SLUTT