Norges største

Furukjempene i Trollheimen

Morten Gåsvand har lett etter furukjemper i Trollheimen i tre år. Resultatet er som et eventyr.

DATO: 10.05.2014 / AV: Morten Gåsvand

Om Dovre er symbolet på Norges uforgjengelighet, er det Trollheimen som huser de mytiske røttene . Kanskje er det en sammenheng mellom trolla sin heim og de majestetiske furukjempene som står i denne fjellheimen, ofte langt fra allfarvei.

Den norske folkefantasien har fostret nisser, småfolk (haugfolk), hulder og ikke minst troll som vi kjenner fra folkeeventyrene. I en tidsalder da overtroen var sterk, var det kanskje ikke så rart at en krokete og svaiende furukjempe kunne sette skrekk i en fjellvandrer i skumringen. Eller at silhuetten av et enøyd svært troll dukket opp på nært hold, når lynglimt fra Tors gnistrende hammer lyste opp en høstsvart himmel.

– Det dogga, det e langt å e frys, kan stå som oppsummering av flere års leting etter de største furukjempene i Trollheimen. Det var turer gjennom alle årstidene og i all slags vær. Både til fots, på ski eller i kano, og noen ganger med overnattinger under åpen himmel. Ofte tok jeg de fleste bildene tidlig om morgenen, da lyset var finest på denne tiden av døgnet.
Noe av drivkraften var å finne den aller største furua. Den største furua som så langt var registrert ble funnet i Trollheimen, den ble målt på en nokså grov måte. Det ante meg at det kunne finnes enda større furutrær i området. Jeg har alltid vært opptatt av natur. I den søker jeg det opprinnelige og har stor kjærlighet til den norske urskogen.

Vi har alle fantasier, kreativitet og skaperglede . Fra jeg var ganske liten fant jeg rom i skogen. Rommene sto der innbydende og fullt møblert, som en ferdig lekeplass. Etter hvert som jeg ble eldre, tilnærmet jeg meg naturen med fotoapparat. på den måten fant jeg fram til rom, som jeg rammet inn med blikket, og tok med meg hjem i form av et fotografi.

I de eventyrlige skogene i Trollheimen var det noe nytt å sette ramme på hver gang. Det fikk meg til å fortsette å lete og fotografere. 30 år senere nyter jeg fremdeles denne uendelige tilgangen på nye rom og motiver, og en ny dimensjon har kommet til ved at minner vekkes til live. Når en varm fønvind møter meg på en klar høstdag, slår en optimistisk glød rot i meg som i unge år.

For tre år siden begynte jeg systematisk å dokumentere furutrærne i Trollheimen . Mesteparten av den grove furuskogen står i Folldalen, Vindøladalen og Resdalen/Jøldalen, områder jeg etter hvert har trasket på kryss og tvers . For meg har disse furukjempene alltid vært verdifulle .
Furukjempene har blitt preget av naturens skiftende årstider, vinterstormer og lyse sommernetter. Rev og hare har funnet ly ved treets rot. Fugler har funnet matfat i treets beskyttende grener og rugeplass i toppen. Alt dette har også satt sitt preg på både stamme, grener, bark, rot og bar. Alle har utviklet seg på sin egen måte, og har fått et særpreg som gjør hvert enkelt tre enestående.

Mitt ønske er å få vernet disse særegne trærne med sine mange hundreårige historie for ettertiden. Målet med prosjektet er å dele min glede og beundring for disse majestetiske kjempene, og vekke nysgjerrighet og interesse for å oppleve deres kraft og utstråling.
Ønsker du å se dem med egne øyne, er det bare å pakke sekken og legge i vei på en aldri så liten storfurujakt, litt på siden av de opptråkkede stiene. Jeg viser gjerne veien om du ønsker det.

Furuene er så mangfoldig at flere sies å være den største. En er tykkest nederst, en annen tykkest øverst, eller de er høyest, noen er videst mens andre er bredest. Tilnærmingen til trærne er en opplevelse i seg selv. Noen ganger ga kjempene oss en sterk fornemmelse, et «gufs» når vi nærmet oss. Gufset er den sterkeste og beste opplevelsen i møtet med treet! For å få til nøyaktige målinger av furuene tenkte jeg at målingene måtte foregå oppe i treet. Ingen var da bedre kvalifisert til å foreta målingene enn klatreinstruktør lars Inge Harang. Han fikk oppdraget med å ta mål av hele treet, med alle greiner helt ut til den ytterste lille grein. Oppmålingsturene måtte forberedes godt. Det kunne bli lange reiser med stor oppakning. Oppmålingen av et enkelt tre kunne ta en hel dag. Klatringen i de høyeste furukjempene var en utfordring selv for en garvet fjellklatrer. Og i respekt for ikke å ødelegge barken, visne greiner og kvister, brukte han gummisko under klatringen.

Omkretsen ble målt fra rotstammen og helt opp til toppen. Vi målte høyden ved å sleppe målbandet ned og avsluttet med å stå oppreist på toppen av alle de trærne som ble målt. Stammen oppover ble seksjonsvis målt både i diameter og omkrets (der det var naturlig .) Noen med 3 meters avstand og noen helt ned til 30 cm avstand. Mange hadde en elipseformet stamme, da måtte det nøyaktige diametermålinger til fra to vinkler. Den samme måten ble også brukt på greinene. Småkvistene helt ytterst ble målt visuelt med å sammenligne med en melkekartong. Målingene i cm ble registrert, avtegnet og levert til en matematiker, Sigbjørn Kokseter, som regnet ut kubikkinnholdet av de målingene som ble gjort av hvert enkelt tre.

Tror ikke det finnes en særlig mer nøyaktig målemetode av furu, med mindre man bruker Arkimedes lov og legger den under vann. Men det er tvilsomt å tro at det har vært gjort tidligere. Det er uansett ikke noe alternativ i og med at treet må felles først. Til nå har historiene om storfurua ofte vært basert på unøyaktige og upresise antagelser, som kan minne om gode fiskehistorier, der det gjaldt å ha den største! Grovt sett ble kubikkinnholdet av hele treet tilsvarende tykkelsen på nederste del av stammen. Men ikke for alle, da noen av furuene har klart å strekke stammen rett noen ekstra meter. Dette forholdet gjelder ikke for formtype dalafuru. Den har høyden, men sliter med tykkelsen, ofte maks 320 cm i omkrets. Ingen av dalafuruene nådde helt opp i kubikkstørrelse. De største furuene har en omkrets på 410 cm – 620 cm . Det gjør meg glad å tenke på at det finnes rundt 100 trær i Trollheimen som har en omkrets på 400 cm, og at det fins rundt 200 trær som er over 6 kubikkmeter. Jeg har tro på fremtiden, for furutrærne vokser ca en kubikk på 50 år .

SLUTT