Rødlista

Kvekk kvekk (Gi oss en varm sommer)

I et par små, myrbrune tjern i Aust-Agder lever en liten bestand av en frosk som ikke kan komme seg unna.

DATO: 16.06.2014 / AV: Anna Blix / FOTO: Vegard Bunes

Damfrosk: Rana lessonae
Finnes: i et par varme tjern i Aust-Agder
Status: Kritisk truet (CR)

I et par små, myrbrune tjern i Aust-Agder lever en liten bestand av en frosk som ikke kan komme seg unna.

Etter siste istid var klimaet i Norge varmere enn i dag. Løvskoger dekket store deler av landet, og planter og dyr vandret nordover fra kontinentet. Da klimaet ble litt kaldere igjen for fem tusen år siden, var det noen arter som ikke ble presset sørover, men ble igjen. I et par tjern i Aust-Agder levde damfrosken uten at noen oppdaget den.

Damfrosken har en smal lys stripe langs ryggen. Der de andre froskene vi har i Norge, spissnutefrosk og buttsnutefrosk, kan leve i perioder på land, blir damfrosken i dammen gjennom hele sommeren. I gytetida kvekker hannene høylydt for å få damenes oppmerksomhet. Damfrosken er den eneste frosken i Norge med kvekkeposer, en oppblåsbar hudsekk på hver side av hodet. Kvekkeposene forsterker kvekket frosken lager, og gjør at lyden blir veldig høy. Ikke rart froskedamene bli mo i knærne.

Ikke før i 1986 ble damfrosken oppdaget i Norge. Lenge trodde man at arten kanskje var satt ut av munker eller amfibieentusiaster, men genetiske undersøkelser har vist at damfrosken er det som kalles en reliktart, altså en art med gjenværende, isolerte populasjoner i områder der den tidligere har vært vanlig. Der andre arter døde ut eller ble presset mot varmere strøk, har damfrosken klort seg fast i Aust-Agder.

Damfrosken er avhengig av varme somre for at rumpetrollene skal klare å utvikle seg. I kalde år er populasjonen helt nede i 15 voksne individer, i varme år oppe i 50. Vi får håpe sommeren i år blir solrik og varm, for damfroskens skyld.

SLUTT