Friluftsliv

Feltnotater fra en småbarnsfamilie gjennom sommeren 2016

Dersom vi ikke passa oss nå, kom vi til å få patetiske by-barn som snubla når de kom på mer ujevnt underlag enn grus. Noe måtte gjøres. Enter #5x2utenetter2016. Prosjektet som skulle redde oss fra death by urbanity.

DATO: 01.12.2016 / TEKST OG FOTO: Nina Volstad

2. mai 2016 – Nina annonserer på Facebook
Folkens! Med litt shaky stemme erklærer jeg herved #5x2utenetter2016 for åpnet. Fra mai til september skal jeg, Oliver og Vilder ha to utenetter hver måned. Hensikten er kvalitetstid sammen og tid i naturen, og vi har satt oss noen suksessparametere:
Mål 1: Gjennomføre. Om vi så må ty til Torshovparken – vårt nærmeste grøntområde.
Mål 2: Gjøre det enklere og enklere, til vi til slutt bare grabber en ferdigpakket minimumssekk og stryker til skogs for å overnatte.

Fortsettelse følger.

Vinteren 2016, noen måneder tidligere
Så satt vi der da, etter å ha slått på stortromma med hele én teltnatt i 2015, og innså at det vi frykta var i ferd med å skje. Vi hadde vært medium pluss friluftsinteresserte før vi ble foreldre, men ikke interesserte nok til at hadde blitt med inn i hverdagen etter at vi ble foreldre. Vi var låst i en slags runddans der vi elsket Torshov-livet og by-jobbene, men samtidig følte at vi var for fjernt unna noe der ute som vi gjerne skulle hatt mer av. Vi var litt mer innlulla i bylivets komfortable klype enn vi egentlig ville innrømme.
Hvis vi ikke passa oss nå, kom vi til å skli baklengs inn i en urban hengemyr og få patetiske by-barn som snubla bare de kom på mer ujevnt underlag enn grus. Vi hadde alle disse gode tankene om å gi Vilder en friluftsballast slik at det skulle være enkelt for ham å velge naturen senere, men her var vi altså blitt så hjelpesløst innomhuslige at vi hadde 364 netter i året med hardt tak mellom oss og himmelen. Ikke at det å være ute om nettene var så fryktelig viktig i seg selv, det er mye fint å si om å være ute i daglys også - men det ble bare en så utrolig deprimerende og tydelig statistikk. Her måtte det hjelp til selvhjelp til for å gjøre tanker til gjerninger.
Dette skulle ikke bli en av de greierne man unnskylder seg uta av med “tidsklemma” og lignende floskler, vi skulle faktisk få til noe greier her. Noe bittelitt substansielle greier, noe mer enn én eller to. Men av erfaring: Vi måtte ikke bli for ambisiøse, ikke skifte helt livsstil, og ikke gå for hardt ut. Vi måtte ikke finne på at nå skulle vi bli helt Lars Monsen. Vi måtte fortsatt ha tid i helgene til seiling for far og yoga for mor. Og ikke minst - vi måtte huske å gjøre det på Vilders premisser.
Som så ofte når en konkret utfordring synes på horisonten: Enter Nina-i-prosjekt-modus. Hun som elsker å bryte det ned, pakke ting som prosjekt og gjennomføre. Enter idéen om å ta konkret tak i den sørgelige utenatt-statistikken - hva med å prøve 10 utenetter på ett år? Ikke stort, ikke flott, ikke imponerende … men kanskje gjennomførbart for oss med en toåring, og kanskje det vi skulle lure hengemyra med.
Enter #5x2utenetter2016. Prosjektet som skulle redde oss fra death by urbanity, ved å gjennomføre to netter utenomhus hver måned i mai til september. Oss tre, kvalitetstid og natur. Men ikke for høye ambisjoner. Styringsgruppa bestemte at Torshovparken skulle godkjennes som leir om det skulle røyne på. Facebook skulle være turdagboka vår, og vi tenkte håpefullt at et par likes her og der kanskje kunne bidra til å heie oss videre.

Feltnotater 5. til 7. mai - natt nr. 1 og 2
Siden første helga i mai bød på både langhelg og strålende vær, suste vi i gang med begge mainettene i #5x2utenetter2016 i en smekk. Vi telta ved Øyungen ved Skar, første natt alene og andre natt med selskap av venner. Nesten overraskende stor suksess, og vi gleder oss optimistisk til fortsettelsen!

Lærdom:

  • Ikke pakk alle bleiene på ett sted. Hvertfall ikke hvis du glemmer det stedet hjemme. Heldigvis var det andre familier på tur som vi fikk bomma bleie av første natta.
  • Det er fort kaldere på natta enn man tror. Ta på masse ull og vurder om soveposene må oppgraderes.
  • Tremannstelt er minimum med 2 voksne og ett barn.
  • Vilder liker ikke å sove i egen sove/vognpose. Han vil dele mamma sin. Må sjekke ut dobbel-soveposer.
  • På populære steder er det vanskelig å finne tørre kvister og ved i skogen - det er utplukka. Ta med noen kubber selv.
  • Å slå leir ved vannet er både praktisk og vakkert, men kan bli litt slitsomt når familiens yngste elsker vann og helst vil ha beina uti hele tiden og badesesongen ennå ikke er her.

Feltnotater 25. til 26. juni - natt nr. 3
Vår første juni-natt var en midsommersnatts-drøm. En fantastisk dag i skogen ved Ringerikstjern, med bading i sommersol, og nattbad og rødvin ved bålet etter at sola gikk ned. At regnværet brøt løs i morgentimene gjorde faktisk ingenting - det ble nesten bare enda bedre!

Noen oppdagelser:

  • Tarp. OMG vi elsker den nye tarpen vår! Hang den opp over teltet, og da regnet satte inn på morrakvisten var det ingen frykt for at å dytte innerteltet borti ytterteltet skulle gi vått innertelt, og vi hadde en stor, tørr plass rett utafor teltet å spise frokost-pannekakene på.
  • Hawaianas. Må vi huske neste gang. Digg å kunne tasse rundt i det når vi har kommet frem.
  • Soveposer. De nye soveposene som kan glis sammen til en dobbel funka forsåvidt fint til meg og Vilder. Problemet er at han helst vil ligge utapå soveposen samme hva.
  • Knott. Helvættes knott. Kommer seg inn overalt. Er ganske plagsomme, selv med myggspray og bålrøyk, men det er vel prisen å betale for friluftsliv om sommeren.
  • Trance. Spilles tydeligvis i Sørkedalen på lørdagskvelder. Klarer å overdøve skogens ro, spesielt akkurat når man skal legge seg. Ungdommen ass.

Feltnotater 2. til 3. juli – natt nr. 4
Etter en bumpy kjøretur som inkluderte oppkast i to runder med påfølgende kondemnert ullundertøy og erstatningshandling på G-Sport Rjukan, ble Gaustadtoppen til Gaustadmidten for familiene Volstad-Halvorsrød og turkameratene Hanevold-Lofterød. Vi måtte rett og slett snu i tide fordi det var skikkelig surt og selv ikke varm kakao, nudler og kjeks kunne kurere de yngste leddene i mor-far-sønn trioene. Da teltene skulle opp nede i Tuddal så det faktisk litt stygt ut for hele overnattinga en stund da det bøtta ned i komiske mengder, men da det ga seg var vi strålende fornøyde med tilværelsen ved Kovstulvatnet.

Turens læring:

  • Øvelse gjør mester, også når det kommer til telting. Vi sov rimelig godt denne gangen.
  • Utstyrsutvalget begynner å sitte ganske bra - vi har med lite unødvendig, men har husket alt.
  • Vi hadde mulighet for 5-mannstelt denne gangen også, men valgte igjen 3-manns. Det er såpass mye mindre og lettere, noe som seff er viktig hvis man skal bære det et stykke, at straks man har vent seg til at man bare har akkurat nok plass, så føles det som det beste alternativet. Det vi ser etter til vi skal kjøpe selv, er et som både har litt (sitte)høyde og romslig fortelt - begge deler øker komforten betraktelig.
  • På (fjell)tur med bæremeis er støvler på barneføtter ikke tingen, med mindre det er veldig varmt. Vinterskoene skal frem til neste gang!
  • Biltaket er ikke egnet oppbevaringsplass for tarp. Den kan falle av og mistes. Heldigvis finnes det folk som finner den og henger den opp på et veiskilt slik at man kan finne den dagen etter.

9. juli -  bonusnetter og utstyrsoppgraderinger
Årets sommerferieidé var at vi skulle drive med litt hytte-til-hytting i god DNT-stil, men det viser seg at ingen steder tilbyr så korte dagsetapper mellom hyttende som vi vil ha - vi MÅ ha ganske korte distanser slik at Vilder i bæremeisen kommer vel frem uansett vær og humør. Hrmph. Så da kom vi opp med planen om å basere oss på en eller et fåtall hytter som har lett adgang og heller gå dagsturer derfra. Og hvis vi først skal la utstyret ligge i ro og ikke bære det hver dag - ja, da er det jo slik at vi fader meg likegodt kan rive i og campe! Så til vår egen overraskelse skal vi telte enda mer i sommer enn bare 10 netter - vi tar rett og slett teltferie!

Så. Dette calls for å legge overnattingspengene på utstyrsfronten i stedet, så nå oppgraderer vi spesielt på tre områder:

  • Telt. Hittil har vi lånt et enkelt 3-manns fra velutstyrte venner, men når vi kjøper selv har vi gått opp til 4-manns, og prioritert god sittehøyde og stort fortelt. Vi har kjøpt et Fjellheimen Camp Superlight 4-manns på Helsport sitt nett-Outlet. Masse plass og superlav vekt for pengene (2kg), og 4000kr i avslag. (Elsker å få avslag.)
  • Liggeunderlag. Vi har hatt det overraskende comfy på honeycomb-underlagene våre, men nå har vi ramped up til den oppblåsbare varianten med dun inni. Vi har hørt at det er bare ett merke som gjelder, så nå har vi kjøpt to underlag av typen Exped Synmat Winterlite - ett i dobbel bredde og ett enkelt. Valgte syntet-dun over ekte dun p.g.a. pris og fordi vi sannsynligvis ikke skal vintercampe.
  • Pappasekk. En stor jævel av en Norrøna Para Ranger Pack - den er på 120+ liter. Den får Oliver bære tror jeg.

Feltnotater 9. til 10. juli – natt nr. 5
Telttur med dobbel-feiring denne gangen - toårsdagen til Vilder og passering av midtveis-merket i prosjektet! Helgas camp var på øya Storesteilene uttafor Nesodden, en av få lovlige teltøyer i Oslofjorden, der vi fikk testa ut alt det nye utstyret vårt, bada, grilla, plukka markjordbær på strå og spist bursdagsfrokost. Nesten ikke mulig å proppe inn mer i en og samme teltnatt, jo!

Verdt å notere:

  • Det nye utstyret = tipp topp! Sov som babyer på de oppblåsbare underlaga. Superlight teltet er virkelig superlight, nesten så vi blir skremt av hvor florlett duken er. En presenning eller footprint under slik at vi ikke trenger bekymre oss for spisse gjenstander virker smart, og vi må sette inn ekstra opplæring av Vilder i at man ikke skal stabbe teltet med pinner.
  • Mitt stolteste telttriks: Når du kjøper en babydyne fra Norsk Dun, kommer de i en formsydd stoffpose - nesten som et putevar med glidelås. Av en eller annen grunn har jeg tatt vare på to slike, og my gaaaaad er jeg fornøyd med det nå! Disse er nemlig geniale til camping: Pakk klærne i slike poser før du drar og når kvelden kommer bare fyller du dem helt full, og så har du en overraskende behagelig pute! Sklir ikke avgårde (som soveposetrekket gjør dersom du har prøvd å stappe det som pute noen gang) og du trenger ikke kjøpe oppblåsbar pute. Wohoo!

Feltnotater 17. til 18. juli – natt nr. 6
Da har sommerferien begynt og vi har beveget oss nordover til vi havna ved Øvre Sjodalsvatnet i Vågå. Det var sjukt mye mygg, men den nye myggjageren viste seg å være helt villt bra, hadde vi det tipp topp der vi slurpa i oss sodd i kveldssola. Det kom et skikkelig regnvær på natta, men vi var varme og tørre inne i nyteltet - og da er ingenting som lyden av regn!

Siste oppdagelser:

  • Myggjage-maskin. Etter tips fra kjentfolk kjøpte vi en myggjage-maskin på G-Sport. Var litt usikre på om vi egentlig hadde tro på denne nymotens greia, og var klare til å kline oss inn med avsindige mengder Djungelolja i stedet. Men fy fader - greia wipet sona rundt teltet fra myggsky til myggfri på 15 minutter! Ikke et eneste stikk på noen av oss! Veldig verdt pengene!
  • Familievennlig-topptur. En kjempevellykket tur på Bitihorn har fått oss et steg nærmere å vite hva som er vår oppskrift på en akkurat passe familietur. Bitihorn er så absolutt en topptur, men anmarsjen (gåturen inn før du begynner oppstigninga) er bare 1km. Dette betyr at du kan bruke nesten all tid, krefter og humør på å komme deg oppover. Vi brukte ca 4 timer tur/retur bilen, og da satt Vilder ca 3 timer i meis - godt hjulpet av synging, sjokolade, friske avledningsmanøvre og generell utspekulert lirking/luring. Vi så et par andre barn i meis, et par 4-åringen som gikk selv, og massevis av spreke fotturister fra 6 år og popover.
  • Staver. Det er faktisk ikke så dumt å ta med et par staver til bratt nedtur med meis. Vi får se hva vi finner langs veien her - det må jo ligge igjen lass og tonnevis etter skisesongen!
  • Smekke. Vi har liksom slutta litt med spisesmekke hjemme, men den gjør et uvurderlig comeback på tur når vi ikke har med så mange skift og dessuten må håndvaske alt! Når småen er klumsete og tykk fra mange lag klær og votter, kan smekka redde klærne fra tomatsuppedøden.

Feltnotater 20. – 31. juli – bonusnetter nr. 1-5
Glem nasjonalromantikken - vi har hatt tre netter i nasjonalpornografien!! Utladal-området i Sogn og Fjordane er omringet av Jotunheimen, og er et ekstremt frodig setersparadis med fjellgårder og støler så vakre at det gjør vondt. Vi teltet på de usannsynlig vakre fjellgårdene Avdalen og Vetti, og den remote stølen Stølsmaradalen. Selv om noen av etappene litt utilsiktet pushet grensene for det Team Telt anno 2016 klarer både lengde- og bratthetsmessig (selv Vestlendingen var litt redd), så koste vi oss villt hele turen, godt hjulpet av perverst fin natur og rikelig med markjordbær. Om du telter eller sover inne er uvesentlig, bare dra hit. Bare gjør det!
Så hadde vi en skikkelig fjell-til-fjord-opplevelse. Vi starta i strålende sol på Sognefjellshytta, suste vestover gjennom nydelige daler og fikk en bolle i Lom og en dypp i Strynsvatnet, før vi ankom Europas trangeste og angivelig Norges vakreste dal Norangdalen, der vi hadde satt oss fore å telte. Fare for steinras og eiesyke, frittgående kuer som har claima de eneste flate partiene i dalen, gjorde at vi tilslutt fant en nesten gjengrodd setervei, og bestemte oss for å rygge opp, dra i brekket og slå opp telt midt på veien. Skikkelig AmCamp med andre ord - bil og alt i baggasjerom et par meter fra teltet!
Helt på tampen av juli klistra vi inn to bonusnetter til på rad. Etter en dag på Norges største, og villt idylliske, geiteseter Herdalssetra (300 stk! Frittgående! Kos til alle!) satte vi snuten mot Geiranger der vi slo opp telt på en knaus oppdals fra Flydalsjuvet. La oss og sto opp til utsikt level ninja - dette er et stort stykke Norge! Den neste natta svei vi av i området rundt Stålene i Heidal, der vi hadde store problemer med å finne teltplass. Grunn: Flere plasser ble blankt avvist av Vilder pga fare for at slangen fra Lille Gruffalo oppholdt seg der.

Lærdom:

  • Kondensklut. Ta med en klut som du kan bruke til å tørke av kondens fra innsiden av ytterteltduken før du pakker ned teltet. Kan ikke være oppvaskkluten - må være fri for vaskemidler!
  • Truse uten sømmer. Jeg måtte faktisk snu trusa på vei til Stølsmaradalen, for med trykket fra Vilder i bæremeis på hoftebeltet gnagde sømmene helt utrolig. Nybegynnerfeil! Så nå er det kun sømløse eller innut truser som gjelder.
  • Varm drikke. En skikkelig stemmingshever! Er man litt kald/fuktig/trøtt/nyvåkna stiger humøret eksponensielt i alle aldersgrupper straks man får en kopp kaffe, kakao eller suppe i labben. Vi slurper i oss store mengder av pulvervariantene til frokost, lunch, tur og kveld. Har blitt helt avhengige av vår fantastiske Primus Light som koker vann på null komma svisj og som kan pakkes ned i seg selv, gass inkludert, til en praktisk liten puck å bære med på tur.
  • Polarbrød. Store mengder polarbrød går med, ofte sammen med overnevnte drikke. Spør du oss, er dette eneste brødet som gjelder på tur fordi du ikke må styre med oppskjæring og fordi holdbarheten er så lang.
  • Spør lokale om teltplasser. Hør med er par stykk og stol på den som virker mest frilufts-kredibel. Vi har havna på mange fine steder på den måten!
  • Beste ved å telte med 2-åring: Akkurat passe aktivitetsnivå! Å pusle rundt i leiren med å sette opp telt, lage mat, vaske opp, finne litt blåbær osv er det perfekte aktivitetsnivå for foreldre/barn-teamet vårt. Det er akkurat nok å gjøre for de voksne samtidig som vi har et øye på Vilder som aktiviserer seg selv med ting han finner på bakken, til at vi ikke begynner å halvkjede oss og ta opp telefonen el.l, slik som ofte kan skje på lekeplassen der de voksne ikke har så mye å henge fingrene i. Det føles rett og slett ut som om familie-flowen blir veldig riktig i sånne situasjoner!
  • Værste ved å telte med 2-åring: Ugh, legging. Liggeunderlaget er en trampoline, soveposen er ei hule, det er sauer uttafor, det blir aldri mørkt... leggingene kan av og til føles som en kamp!

Feltnotater 3. til 4. august – natt nr. 7
Vi har alltid sagt at #5x2utenetter2016 ikke handler om de voldsomme turene eller utrolige destinasjonene, og første augustnatt er et stjerneeksempel på det. Vår egentlige ambisjon var å sette ut i livet en årelang drøm om å telte på en av holmene i havgapet uttafor hytta på Slevik. Men vinden og regnet bestemte seg for å fyre av alle kanonene på en gang stort sett hver natt hele uka, så vi tok til vett og bestemte oss for å ta stormnatta i ly av markisa på den halvveis innglassa terrassen.
Vi tok alle de lettvinte løsningene vi kunne komme på og brukte overmadrassa fra senga, og vanlige dyner og puter, og lot til og med varmelampa stå på. Lyden av regn på tekstiltak, bølgeskvulp rett på utsida, masse frisk luft rett inn - var vi på telttur, seiltur eller under åpen himmel? Doesn't matter - selv om vi ikke fikk turmagien så storkosa vi oss med denne latmannsvrien. Litt slack må man tillate seg.

Feltnotater 27. til 28. august – natt nr. 8
Andre augustnatt inviterte til noe helt nytt - teltfri overnatting i et tårn over tretoppene! Selv om familieprosjektet aldri har handlet om å komme så himla høyt, så ruva vi i terrenget på Svarttjernshøgda i Nordre Nordmarka - faktisk markas høyeste topp. Vi hadde fått det for oss at å sove på utkikkstårnet på toppen ville være en glimrende idé, og ble hoppende glade da vi kom frem og oppdaget at ingen andre hadde tenkt på det samme. Og da det viste seg at plattformen på 2x3 inngjerda meter så utrolig overnattbar ut, sto ekspedisjonshylet i tretopptaket.
Vi håpte selvsagt å kunne sove rett under stjernene, men vind gjorde at vi valgte å lage dekke av tarpen. Denne flappa dessverre litt for mye og det holdt på å rable for meg utpå natta, og da jeg spratt opp og irritert prøvde å fikse den i tussmørket, lagde jeg visstnok så mye stønn, pes og svaiing i tårnet at en søvndrukken Oliver trodde en bjørn prøvde å joine turlaget. (Og det er aldri feil å la Oliver stå for maten på tur. Til middag slo han til med en pre-sousvida, bålstekt svineknoke som selv Arne Brimi ville satt på CV-en. Hell-o, jeg er en heldig jente ass!)

Lærdom og refleksjoner:

  • Nattemperaturene sent i august hører høsten til, så ullklær i tresesongs-soveposene er veien til suksess.
  • Nå har vi gjort dette såpass mange ganger at selve overnattinga liksom ikke er noe stress. Den vet vi at vi håndterer. Og da kan vi plutselig begynne å nyte og fokusere mer på selve turdelen. Dette er en kjempepositiv og uventa utvikling i prosjektet, og gjør at vi legger opp turene litt annerledes enn helt i begynnelsen.
  • Familien går inn i en annen modus på tur. Småting gjør ikke så mye lenger, og sinting, suring og oppgitthet som man kan finne på å henfalle til hjemme vet vi at er totalt bortkasta og bare ødelegger opplevelsen, så det unngår vi ganske enkelt.
  • Det blir mye mer ro rundt et sted du besøker når du vet du skal overnatte. Stedet blir virkelig ditt for en stakket stund, og den roen gjør at de magiske øyeblikkene kommer lettere.

Feltnotater 10. til 12. august – natt nr. 9 og 10
Tada – The Grand Finale!! Sluttspurten i #5x2utenetter2016 brakte oss full circle tilbake slik vi begynte - på Øyungen ved Skar for en dobbelnatt med gjestetelt. Fredagsfolka fikk sol, vindstille og stjerneklar båling med selvskutt elg, mens Lørdagslaget nøyt en ganske sinnsyk lammebog, men måtte samtidig hamle opp med høljregn og kastevind. Det var imidlertid ikke snakk om å la seg kue, og vi la inn et bidrag til "Årets ingeniørbragd 2016" med et letelt rundt bålplassen lagd av presenningene som Marka Fiske- og jegerlag omtenksomt nok hadde lagt igjen i robåten sin.
Lørdagslaget fikk i tillegg gleden av å kverulere med et utdrikningslag om hvorvidt man kan reservere plass i Marka ved å sette opp en tom lavvo noen dager i forveien. Det hele løste seg heldigvis vennskapelig da den kritiske informasjonen om at festen bare skulle være der frem til kl 20 så dagens lys, og dessuten viste de seg etterhvert å være av det ufarlige slaget som likte allsang og nakenbading bedre enn techno og stripping.
Tusen takk til våre 13 sidekicks for å ha vært supre turkamerater på oppløpssida - dette må vi gjøre igjen!

Turens tips:

  • Gjørme + aske = veldig, veldig skittent. For å få plass til 3 telt hver av nettene var vi avhengige av å kapre en av de større, flate plassene i området. Pluss for å være offentlig godkjent bålplass. Minus for at asken fra mange hundre bål blandet i jorda og mikset ut med regn ble en helt sinnsykt sotete gjørme som gjorde at vi stort sett var skitne fra topp til tå hele gjengen, hele tiden. (Gjørma la imidlertid grunnlaget for felles undring rundt hvem disse folka er som kan legge ut “Skalljakke, pent brukt av 2-åring, ingen synlig slitasje” på Finn.no. Hvor er disse mystiske toåringene som klarer å dra i land “pent brukt” og “ingen synlig slitasje” på et ytterplagg??!)
  • Hengekøye! Da en av gjestefamiliene bare hadde tremannstelt men talte fire, sa tøffe mamma Hanne ja takk til dobbelthengekøya vår i silke fra Ticket to the moon. Med liggeunderlag oppi, god sovepose, ullundertøy og tarp som tak, kunne hun melde at natta faktisk hadde vært helt ålreit uværet til tross - impressed og keen på å prøve selv!

16. oktober – tid for oppsummering
Før høstmørket pakker oss helt inn i den fora kappa si, er det på tide å se seg over skuldra på det som var sommerhalvårets store happening for Team Telt. Looking back er vi ganske stolte og veldig glade over å ha fått til utenettene våre, samtidig som det var mye lettere enn vi hadde trodd da vi først var i gang. Her kommer de tre fineste tinga og fem beste tipsa fra vårt familieeventyr anno 2016.

Tre fineste ting:

  • Teambuilding. Vi teambuilder i øst og vest på jobb, men hvor ofte teambuilder vi med det viktigste laget vi spiller på, nemlig hjemmelaget? Selv om vi på ingen måte besteg Mount Everest, var det en fantastisk følelse, og ikke minst en fantastisk viktig følelse, å ha gjennomført noe bittelitt substansielt sammen. Harvest-mannen Torbjørn Ekelund har sagt at det er veldig lite som skal til før man føler seg som hovedpersonen i et eventyr, og å sammen være hovedpersonene i dette lille eventyret har gjort oss til et bedre team rett og slett - både i naturen og utenfor!
  • Lommer med kvalitetstid. I de 24+ timene rundt hver utenatt var det bare oss, naturen og tiden sammen. Ingen skulle bare stikke innom en butikk, hente noe på renseriet eller prøve å rekke en kaffe med en venn. Uvurderlig!
  • Never-ending sommerferie. Hver utenatt ble som en miniferie. Arbeidsukene mellom føltes nesten som de var kortere enn helgene, og det var som om vi var i en slags sommerferie-modus fra mai til september - friggin awesome!

Fem beste tips:

  • Pakk det som et prosjekt. Et prosjekt har en begynnelse, en slutt og noe ganske klart definert som skal skje mellom der. Man kan splitte det i delmål som er lett å ta for seg ett av gangen. Dette gjør det enkelt å planlegge og prioritere for å komme i mål til slutt. Vi prøvde å alltid ha klart for oss når i den kommende måneden måtte smette inn nettene mellom helger med hytteturer, brylluper, besøk og annet for å faktisk klare å klokke inn to netter i måneden. Klask gjerne en hashtag på prosjektet og snakk om det med andre også - da har får du en fin heiagjeng som legger akkurat nok press på gjennomførings-stoltheten.
  • Hold det low-key. Ikke fall for fristelsen å ekstremsportifisere et familieprosjekt, selv om dere tilsynelatende har god driv etter de første gangene. Hold ambisjonene ganske så lave og la minstemann sette premissene.
  • Ikke kjør dobbeltløp. Det er fristende å se for seg at mens dere er på tur skal du benytte tiden til å lære deg fluefiske/lese 15 bøker/ha sex 30 ganger/whatever. Nope. Hold fokus. Hvis du adder masse sideprosjekter, er det eneste du oppnår en følelse av mislykkethet dersom disse mislykkes - selv om originalprosjektet var en suksess! Hvis slike sideprosjekter utvikler seg av seg selv er det selvsagt topp, vi ble f.eks mye mer ivrig med kameraet vårt i løpet av turene, men ikke press det inn med viten og vilje.
  • Juks alt du kan. Vi spiste mye pannekaker til frokost, men stekte dem ikke selv en eneste gang - hver eneste en var kjøpt vakumpakket i butikken!
  • Lån først, kjøp eventuelt siden. Det ligger så sykt mye bra utstyr rundt på loft og kjellere at det ikke er morsomt en gang. I tillegg finnes smarte delingsøkonomi-løsninger som leieting.no. Gjennomfør de første turene med lånt utstyr - da får du fort feelingen med hva som er for stort, for lite, for tungt, for klønete og helt midt i blinken for din stil. Så kan du heller få fulltreffer med investeringene dine senere - hvis du ikke bare fortsetter med å låne da!

Senhøst 2016
16 utenetter, tusenvis av likes og en mengde overraskende imponerte kommentarerpå Facebook senere satt vi der igjen da. Vi hadde fortsatt ikke besteget, krysset eller forsert noe. Vi hadde bare vært vårt vanlige oss - en helt normal småbarnfamilie uten stor friluftsarv - men vi hadde surfet sommerhalvåret på en uvanlig stor friluftsbølge.
I god prosjektstil målte vi oss opp mot målene satt innledningsvis. Til vår store stolthet kunne vi faktisk stemple ut med å ha nailet nummer 1 – Å gjennomføre. Og nummer 2 - å gjøre det enklere og enklere, til vi til slutt bare grabber en ferdigpakket minimumssekk og stryker til skogs for å overnatte - hadde vi i allefall nærmet oss. Gitt at vi hadde med en 2-åring med alt det det typisk krever av reserve og ekstra hadde vi ikke gjort det så helt værst minimumssekk-messig. Og vi hadde sluttet å bære turtinga opp på loftet mellom hver gang, men oppbevarte alt utstyret, inkludert et tørrforlager å raske med seg fra, på fast plass i et par IKEA-poser under skrivebordet. Så en liten klapp på ryggen til oss selv for win i kategorien ferdigpakket ble det også.
Vårt joviale hverdagsprosjekt har gjort oss et stort, lite eventyr rikere, og til vår egen store glede har #5x2utenetter2016 blitt det beste denne småbarnsfamilien har gjort sammen i 2016. Vi har blitt en familie som er skikkelig glade i familiefriluftslivet. Dersom vår mikroekspedisjon kan inspirere andre til å prøve seg på et familieprosjekt med sin egen vri er det ingenting som er så kult som det - something, anything, just do it, vi heier på dere!!

SLUTT