Handverksfabrikken

Fattig, men fri. Herre over egen tid.

Materialer fra egen skog og 100 år gamle maskiner. I Erik Tesakers vannkraftdrevne trevarefabrikk lever historien.

DATO: 14.05.2015 / AV: Stian Herdal / FOTO: Stian Herdal

Tidlig morgen bryter han stillheten i huset. Det knitrer av veden i den gamle komfyren på kjøkkenet. 
Utenfor er det fortsatt lenge til gården på Øystøl blir tegnet av dagslyset. Med skogen utenfor døra og fire tusen meter til nærmeste nabo lever Erik Tesaker, kona og deres to barn på sitt eget lille reservat. Omringet av egen skog trasker han nedover lien, mot en ny arbeidsdag, med ryggsekk og en eksaltert hundevalp som kompanjong. 

Gyland Trevarefabrikk hadde stått tom siden 1956. Som så mange andre i landsdelen, forlot de tidligere eierne Gyland for den amerikanske drømmen. 52 år senere var den en ung manns drøm som gikk i oppfyllelse da tilbudet kom om å kjøpe den gamle forlatte fabrikken. Etter et familieråd ble det besluttet at hele familien skulle flytte fra by til bygd for å skape seg et annerledes liv. En stor restaureringsjobb ventet. I dag huser Handverksfabrikken, som den nå heter, en av Skandinavias eldste og best bevarte maskinparker.
- Fattig, men fri. Herre over egen tid, sier den unge fabrikkdirektøren. Lukten av fersk sagspon, nykokt kaffe og velsmurt maskineri ligger i luften.
Utenfor vinduet bruser bekken som har vært kraftkilden til fabrikken siden 1920. 

Det intrikate systemet av reimer og hjul er livsnerven i det store maskinrommet.
- Hovedakslingen er litt som «the Force» i StarWars, sier Erik og fører en reim over et større hjul under taket. Avretteren spinner opp. 
- Det gjør noe med meg å jobbe med disse gamle maskinene, akkurat slik farfar gjorde.
Eriks farfar, Konrad Tesaker, jobbet på Gyland Trevarefabrikk, hvor han bygde kopier av alle maskinene i tre og gjenbruksmateriale. Han konstruerte også spesialmaskiner til serieproduksjon av varer som økseskaft og rivetenner.
- For meg er farfar et bilde på den grenseløse industripioneren, som ikke var ute etter profitt, men etter å skape et levebrød for familien. Han fant glede i å løse små og store utfordringer i det daglige ved hjelp av gjenbruk, kløkt og fantasi.
Etter ti år i fabrikken på Gyland, bygde Konrad sin egen fabrikk, Strand Sagbruk. I den lille møbelfabrikken på Feda var alt hjemmelaget, og Konrad konstruerte stadig nye maskiner for å møte produksjonsbehovene, uten andre tegninger enn de han grublet frem ved å sitte foran peisen uforstyrret i tre dager. Skapergleden og Reodor Felgen-genet har blitt nedarvet til den nye generasjonen, og Erik viser stolt frem flere av sine egne anretninger.

På Handverksfabrikken er gjøremålene mange. Erik har mye skolebesøk, husene på gården blir restaurert, nye maskiner blir konstruert og hans egne prosjekter blir viet tid. En kolleksjon av ti hengeskap inspirert av gamle norske former fra 17- og 1800-tallet har den siste tiden blitt vist frem på flere utstillinger. Alle er bygget med håndverktøy og materialer fra egen skog. 

Rytmen og klapringen fra reimene skaper en musikalsk grunnpuls i den gamle fabrikken. Midt oppi det forseggjorte virvaret av maskiner, drivhjul, akslinger, reimer og en energisk og lidenskapelig fabrikkdirektør, oppleves det hele beroligende. Klokka synes å gå litt senere. Til tross for at det meste gjøres på gamlemåten, og familien lever mer avkoblet enn de aller fleste, virker det ikke bakstreversk.
- Vi ønsker oss ikke tilbake til fortiden på alle vis; vi lever i et moderne Norge med alle de fordeler og goder dette innebærer. Men jeg tror noe er tapt på veien. Det er et paradoks at vi har all verdens hjelpemidler for å gjøre hverdagen enklere, men mange opplever at tiden uansett ikke strekker til.
En antikk kaffekvern drevet av en gammel symaskinmotor starter opp, vannet koker på ovnen.
- Jeg har tro på at om vi kombinerer det gamle og det nye, kan vi finne bærekraftige løsninger for en fremtidig verden som er god nok og enkel nok til at mange kan leve i pakt med naturen og hverandre, sier Erik Tesaker.
- Og da, kanskje, finnes det et håp for en klode som strever med en menneskehet som tidvis går seg bort i sitt eget frihetsjag.

SLUTT