Mat

En hyllest til tradisjonsmaten

Statlige kostholdsråd kan fungere like dårlig som strenge dietter og mirakelkurer. Kroppen vil ha ekte mat.

DATO: 13.12.2013 / AV: Gry Hammer / FOTO: Gry Hammer

Jeg får utallige mailer fra folk som lurer på hvordan de skal få tradisjonsmaten inn i kosten. Mailene kommer fra bestemødre, mødre, en sjelden gang en far og oftere og oftere fra unge jenter og gutter som lever i hjem med foreldre som følger den norske stats kostholdsråd. Faktisk har jeg også fått mail fra 2.generasjons innvandrerbarn som ønsker å spise bedre enn sine foreldre. De føler seg syke, de har det ikke bra. De lever lydig etter disse anbefalingene og listen over mat de spiser daglig er:
Brød kjøpt i butikken, soft flora eller vita hjertego på skiva, Melange og andre planteoljer til varmebehandling av mat, fiberrik kost, magre kjøtt- og melkeprodukter og storslagne mengder halvfabrikata.
Samtlige som tar kontakt med meg har et eller annet uttalt helseproblem som i større eller mindre grad er diagnostisert. Eller de lever sammen med noen som er syke og ønsker å hjelpe dem. Med andre ord så virker det som om kostholdsrådene fra våre helsemyndigheter fungerer dårlig - på svært mange mennesker. 
I kjølvannet dukker det opp nye kostholdstrender og strenge matregimer. Fordi folk ønsker å være ved god helse. Den norske stats innbyggere vil ikke være syke eller i beste fall hangle rundt med sånn passe energi og være sånn passe friske. Kroppen vår er designet for å virke, det er et fantastisk maskineri som krever riktig brennstoff for at de ulike kroppsfunksjonene skal virke optimalt.
Folk får angst om bikkja spiser en sjokoladebit; den kan DØØØ! Skriker eieren ut og røsker biten ut av kjeften på dyret sitt. Samtidig dytter de samme menneskene barna fulle av smågodt, brus, is, halvfabrikata og annen mat som en hvilken som helst bikkje eller laboratorierotte ville utviklet kreft, diabetes 2 eller andre metabolske lidelser av å spise over en viss tid. Dette er pussig nok blitt det mest normale, fordi det er viktig å kose seg, fordi den norske stat synes det er helt greit at slike varer skal selges i butikkhyllene, merket som og reklamert for som det ultimate kosefôret. Fordi det å kose seg er blitt synonymt med å spise eller drikke noe som skader helsen. Nei fy Fabian, nå begynner det å ryke fra tastaturet mitt!

Diett-helvete.
Folk kaster seg over ulike dietter som Grete Roede, lavkarbo, raw food, supermat eller blir vegetarianere. Snubler rundt med kaloritabeller, målebånd og risteflasker som om det skulle være det mest naturlige i verden. Samtlige dietter hevder at dette ikke er snakk om en diett, men at det er en livsstil. Jeg skjønner det godt, at mennesker forsøker å ta skjeen i egen hånd og berge seg selv og sine nærmeste, det ligger i menneskets natur. Jeg har forsøkt samtlige opplistede dietter selv. Men det funka jammen ikke det heller.
Man blir jo ikke lykkelig av å telle kalorier, eller nekte kroppen livsviktige fettsyrer, eller over tid leve på ufullstendige proteiner, eller bygge celler på illeluktende og vemmelige grumsete grønne drikker i risteglass. Samtlige dietter har i seg et stort element av askese, lidelse og selvfornektelse, noe vi for så vidt er godt genetisk tilpasset etter årtusener med kristning, fornektelse, fordømmelse og avstraffelser. Å vinne et harmonisk sinn og få en kropp i balanse ved hjelp av slike metoder- som om jeg ikke fortjener bedre - nei, det frister meg ikke lenger.
Jeg har friskt i minne min bedre halvdels kapitulerte kroppsspråk da han i min mest hardbarka råkosttid tappert drøvtygde de grønneste salater, store som fjell, med et raust dryss gojibær på toppen. Måltidene tok evigheter, vi var konstant småsultne og dagene bestod i å spise og gå på do. Vi var så gjennomrenset av grønne pulver, salatblad og alger at det var like før vi selv fulgte med til havs, da vi dro i snoren.

Tettpakket næring.
Tradisjonsmaten kom rekende på en fjøl. At jeg åpnet opp for tradisjonskosten var for så vidt en like stor tilfeldighet som min småflørting med Supermat, Raw Food og Kjernesunn familie. Men den reddet oss! Ikke over natten, men sakte, men sikkert ser jeg vi blir sterkere og sterkere. Mine blogglesere forteller med stor glede om all energien de nå har fått, barnet som endelig sover hele natten gjennom, at mannen er kommet seg opp av sofaen, at de har mistet flere overflødige kilo, at barna med ulik diagnostisert adferdsproblematikk er blitt rolige og glade.
Jeg er helt enkelt forelsket i tradisjonsmaten og alt det gode den gjør for kropp og sjel. Det er mitt ønske å dele min erfaring med dere! Det handler om å forebygge god helse, det handler om å tilføre kroppen tettpakket næring i sin best mulig tilberede form.
Mat som sakte, men sikkert vil hjelpe din kropp i balanse. Tradisjonsmat handler om helhet. Det er måten våre forfedre har behandlet maten på i uminnelige tider, som gjør at vi sitter her i dag. Naturfolk har til alle tider holdt seg friske og velernærte uten epidemiske tilstander av tannråte, diabetes, kreft eller hjerte- og karlidelser. De har utviklet metoder som gjør at melkemat og kornmat fint kan brukes som næring, faktisk ganske god næring, uten at begreper som gluten- eller melkeintoleranser ikke trenger være et tema! De har tradisjonelt behandlet grønnsaker, bønner og nøtter på en helt annen måte enn vi gjør i dag. De har gjæret, saltet, syrnet og spiret for å gjøre disse matemnene optimale ved å nøytralisere skadelige substanser i dem. De har til alle tider spist hele dyret, verdsatt innmaten og brukt sin erfaringsbaserte kunnskap til å finne ut hva kroppen har best av å spise. De har spist ren mat og dyr som har levd i sine naturlige omgivelser. Aller viktigst har de valgt å ernære seg nettopp på disse matemnene. Dette handler om klokskap og videreføring av arv, om å tro på og holde fast ved det som fungerer.

Media og helseprofeter.
I dag besitter vi mengder med kunnskap. Vi vet at Pepsi-Max ikke er sunt, vi vet at smågodt ikke fører mye bra med seg, vi vet at halvfabrikata inneholder mye rart som vi ikke en gang er i stand til å uttale. Men vi velger å putte det i handlekurven likevel. Det er akkurat som vi er blitt bedøvd og det kan se ut som at vår nedarvede erfaringsbaserte klokskap er begravd eller i beste fall fortrengt!
Vi er oppdratt av media og diverse helseprofeter til å tro at bare du finner den eneste rette mirakelkuren, så blir alt bra. Enkle løsninger i form av en pille eller en boks superpulver. Hvor mange har ikke lest om damen som startet med Spirulina og ALT ordnet seg.... Sorry Mac, men jeg tror ikke på det! Jeg har selv tyllet i meg supermat og høydose C-vitamin, jerntilskudd, B-vitaminer, omega- 3 fettsyrer i alle slags varianter og kategorier hvor produsent etter produsent reklamerer for å ha funnet opp kruttet. Ingen av disse remediene har ført til noe som helst annet enn kanskje å sørge for at min egen kropp har kommet ytterligere ut av balanse.

Tradisjonsmaten har over tid gjort meg og mine sterkere i både sinn og skinn. Ikke minst har den gitt kulinariske høydepunkt langt utover hva enhver diett jeg har vært innom- har kunnet tilby. Det er fordi den ikke begrenser noe, men derimot bugner over at godsaker fra vår klodes store og rike spiskammers!
Men det er viktig å spise helhetlig og balansert. Du må ikke tro at Kombucha alene kan redde festen eller vannkefir og melkesyregjæret surkål vil flytte fjell, sånn helt uten videre. Ekte tradisjonskost er mat som inneholder nok næring og i en form som kroppen kan gjenkjenne og bruke.
Å spise tradisjonelt handler om å få i seg nok proteiner av god kvalitet, nok fett av god kvalitet, riktige mengder karbohydrater av god kvalitet og alle disse skal i sum gi kroppen nok næring i form av vitaminer, mineraler, fettsyrer, enzymer og antioksidanter og alt mulig annet livsviktig brennstoff, for at kroppen skal få den næringen den trenger slik at alle organer og kroppsfunksjoner skal kunne virke optimalt.

 

Beitefora dyr.
Det betyr at om du vil spise tradisjonelt må du få i deg beitefôra dyr som storfe, sau og gris og villfanget fisk. Du koker gelatinrik kraft på beina, spiser innmaten og fettet som hører med dyrene og fisken. Du spiser skalldyr og gjerne både grønnsaker og frukt, dersom du behandler dem slik at kroppen klarer å bruke det som næring, hvilket innebærer varmebehandling eller gjæring. Korn kan også fint benyttes i det tradisjonelle kostholdet dersom du spirer, gjærer eller syrner det i f.eks eddik, surdeig eller myse. Du drikker og spiser melk i sin mest naturlige form, upasteurisert og aller helst syrnet.
Har du et kosthold som består av kraftsupper, gryter, kjøtt, innmat, fisk, smør og annet animalsk fett, melkesyregjæra melk- og kornprodukter, gjæret frukt og grønt, salt, krydder, urter og tilgang på rent vann, så får du i deg nok næring. Ikke plukk ut litt, men hengi deg til hele tradisjonsmatens herlighet.
Gjør det i ditt tempo og med dine forutsetninger. Om det innebærer at du kaster deg over kombucha-brygging først eller surdeigsbakst, så er det helt fint. Et sted må alle begynne, det skal være lystbetont og energigivende. Om du bruker et år eller to på å innføre de ulike tilberedningsmetodene eller matemnene så er det helt OK. Det er summen av alt i det tradisjonelle kostholdet som flytter fjell - ikke fragmenter av det hele.

En appell!
Til alle dere der ute som føler seg maktesløse. Mange lever under en forestilling om at det er umulig å endre kostholdet sitt fordi det er for vanskelig. Redde for latterliggjøring og spydige kommentarer fra familie og venner. Men det har aldri hjulpet å stikke hodet i sanden og håpe at alt går over av seg selv. Fedme, diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og andre livsstilssykdommer har nådd epidemiske tilstander ifølge WHO og folkehelseinstituttet. Dette rammer også våre kjære barn. Det har jeg selv bitterlig måtte erfare.
Som forbrukere har vi mer makt enn vi kan forestille oss. Mas på butikkpersonale, be om å få snakke med butikksjefen, send mail til diverse produsenter, still kritiske spørsmål. Markedet endrer seg etter forbrukernes behov. Stå på krava og bli med på en ekte mat-revolusjon!  

SLUTT