Dumpster diving

Når mørket faller, våkner matsvinnjegerne

I Norge kastes 355 000 tonn spiselig mat. Når matbutikkene stenger, begynner disse «søppeldykkerne» jakten på de nest beste råvarene.

DATO: 09.08.2017 / AV: Yasmin Sfrintzeris / FOTO: Yasmin Sfrintzeris

- Det er større sannsynlighet for at dagligvarebutikkene utenfor sentrum ikke låser søppelkasser og kontainere enn i sentrum, forteller Lisa.
Til tross for at det er flere dagligvarebutikker i nærheten av kollektivet ved Alexander Kiellands plass, pleier studentene Julie (23) og Lisa (19) å ta den korte bussturen ut av Oslo sentrum for å fylle opp både kjøleskap og fryser.
Dagligvarebutikken har nettopp stengt. Det er en kjølig aprilkveld. De mørke butikkvinduene gjenspeiler gatelyktenes lys. Flere mosegrønne søppelbøtter står bak butikken. De er fylt med tilsynelatende fersk frukt og grønnsaker.
- Se her, sier Julie, og viser frem et par store, dyporansje appelsiner. Hun sorterer ganske raskt mellom det som ved første øyekast ser spiselig ut og ikke.

Søppeldykking. Begrepet «dumpster diving» ble introdusert i England og USA på åttitallet. Dumpster diving, eller søppeldykking, går ut på å lete i søppelkasser og kontainere etter alt fra elektronikk til klær i god og brukbar tilstand. I dag blir begrepet oftest knyttet til søket etter mat i dagligvarebutikkenes avfall. Søppeldykkerne blir ofte omtalt som miljøaktivister.
- Vi finner ofte mye frukt og grønnsaker, særlig bananer, sier Julie.
- Vi har spist så mange banankaker at vi har gått lei, skyter Lisa inn. Begge ler. 
- Det er mye brød og bakst og en del kylling og kjøtt. Særlig kjøttkaker. Ganske ofte finner vi en del ferdigmat. Sesongbasert mat, som ribbe, finner mye etter jul, fortsetter Julie.
Venninnene bor sammen og i ny og ne drar de på søppeldykking sammen. De forteller om hvor mye som blir kastet på verdensbasis, landsbasis og enkelte steder i matbransjen. De føler et ansvar for å ta vare på miljøet.
Studentene har aldri blitt dårlige etter å ha spist mat fra en av søppelturene. Det er ifølge dem selv fordi de tar en rekke forhåndsregler.
- Man må alltid se og lukte skikkelig på maten. Det hender at vi ikke ser at maten er dårlig før vi kommer hjem. Da må vi kaste det igjen, forteller Julie.

Matsvinnet. Mat som blir kastet er ikke alltid dårlig. Så mye som 25 prosent av all norskprodusert og importert mat blir kastet. På verdensbasis er det så mye som en tredjedel. Frukt og grønnsaker blir ofte kastet fordi én av varene i forpakningen er dårlig, eller fordi formen og fargen skiller seg fra normalen. Ikke Instagram-vennlig, som det også heter.
- Matproduksjon står for omtrent 30 prosent av klimagassutslippene på verdensbasis. Matsvinn alene står for 10 prosent, noe som ville vært på linje med verdens tredje største land. Først USA, så Kina, så matproduksjon. Samtidig krever matproduksjon store arealer, mye vann og energi. Det er direkte ulønnsomt for alle å kaste mat. For ikke å si uetisk, forteller Anne Marie Schrøder, kommunikasjonsansvarlig i Matvett, mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn fra produsent til forbruker. På vegne av matbransjen jobber de med myndighetene for å redusere matsvinnet.
Omtrent hver åttende pose mat vi nordmenn handler, blir kastet.
- Forbrukerne står for 217 000 av 355 000 tonn av det årlige matsvinnet i Norge. Vi kjøper og lager for mye mat, og vi klarer ikke å utnytte restene. Alle har et ansvar for å ikke kaste spiselig mat. Det er ikke farlig å lukte eller smake litt på mat etter «best før»-datoen på forpakningen er utgått, sier Schrøder. (mer jakt i søpla etter bildene...)

Dagligvareansatt og søppeldykker. 20 år gamle Preben jobber i en dagligvarebutikk og driver med søppeldykking. Han ønsker å være anonym av hensyn til jobben. Preben har lett etter middagen i søppelkasser i Norge, Danmark, Sverige og USA. På det meste fant han to kasser potetgull. På best før-dagen.
- Jeg prøver alltid å dra etter stengetid, slik at det ikke plager kundene som handler i butikken også prøver jeg alltid å forlate stedet mer ryddig enn da jeg kom, forteller Preben.  Det å jobbe i en dagligvarebutikk er ikke en åpenbar fordel for den tjueåringen. Det hender dagligvarebutikkene "saboterer" for søppeldykkerne ved å åpne emballasje, kaste mel over syltetøy og lignende. Små grep som gjør maten uspiselig.
- Det er strengt i mange av dagligvarebutikkene. De ansatte får ikke lov å ta med seg matsvinnet hjem. Alt må kastes.
Preben synes folk flest er for vant med at maten skal ha en viss form eller farge. På matjakten i søppelkassene finner han ofte frukt og grønnsaker i uvanlige former, men som er minst like spiselige.
- Selv om det ikke ser perfekt ut, er smaken den samme og det er like mye næring i maten. Til og med når jeg handler mat på butikken kjøper jeg alltid de grønnsakene som er styggest. De er det som regel minst gift på også, opplyser han.

Samarbeid må til. FN har satt opp 17 bærekraftsmål. Ett av målene går ut på ansvarlig forbruk og produksjon. EU har fremmet en handlingsplan for en ressurseffektiv, sirkulær økonomisk utvikling i Europa, som blant annet innebærer å beholde ressursene i kretsløpet. Disse tiltakene må Norge følge. Men her må dagligvarebutikkene og forbrukerne også ta et stort ansvar for å minke matsvinnet.
Selv om Anne Marie Schrøder er klar på at vi kaster for mye mat, kan hun forstå at enkelte dagligvarebutikker låser kontainere for å unngå at søppeldykkerne blir syke. Hun synes likevel dagligvarebutikkene kan gjøre mer for å minke matsvinnet.
- Butikkene kan for eksempel bli enda flinkere til å prise ned sårbare varer, ta varer som ikke er ødelagt ut av emballasjen eller lage "Denne kan ikke selges – vil du ha den?"-kurver, foreslår hun. Men hun er klar på at det er viktig at forbrukerne bruker stemmen og etterspør butikkens rutiner for nedprising.

Tilbake til søppeldykkingen. Samtidig som Julie og Lisa plukker og sorterer maten i søppelkassene, kommer tre unge menn syklende mot dem. Julie og Lisa stopper litt opp. De har aldri hatt noen negative opplevelser knyttet til søppeldykkingen, men det fortsetter å være spennende.
- Hei, sier en av mennene. De er på vei hjem fra fotballtrening. Alle tre tar sekkene ned av ryggen og begynner å lete i søppelkassene sammen med jentene. Det tar ikke lang tid før praten om søppeldykking sitter løst, men de tre nykommerne er litt nølende med å fortelle hvordan de kjenner hverandre. Da sekkene er fulle innrømmer de at de studerer sammen. På Politihøgskolen.
- Det er faktisk ikke ulovlig så lenge søppelbøttene står på offentlig eiendom, forklarer de uoppfordret.
Hjemme i kollektivet pakker jentene ut dagens fangst. De sjekker maten nøye før den sorteres videre i skuffer og skap. Søppeldykkingen har resultert i en god del epler og appelsiner, men også nøtter, urter, sjokolade, club sandwiches, og grønnsaker. Noen mener en manns søppel er en annen manns skatt. Det kan i alle fall bli en annen manns middag.

Harvest er gratis å lese, men koster å lage. Om du støtter oss, kan vi lage flere saker. Her ser du hvor enkelt det er.

SLUTT