Harvest-kommentaren

Det valgkampen burde handlet om

Å høre politikere i Norge i 2017 er som å høre dem i 1987: Skatt og vekst.
Men handler problemene i vår tid om materielle vilkår?

DATO: 31.08.2017 / AV: Simen Tveitereid

Den norske valgkampen er forutsigbar og tam, i hvert fall den som foregår i de store mediene. Det er den vanlige kranglingen mellom partiene om hvem som gjorde hva i hvilken periode, de vanlige aggressive utspørringene, fra journalister som tror et bedre svar vil komme bare de går hardere på. Og det er de vanlige temaene med de slagord-pregede løsningene. Om forskjells-Norge, økende ulikhet, formuesskatt. Finnes det noen som ikke har fått si sin mening om formuesskatten?
Det er eldreomsorgen, skolen, sysselsettingen. Alle mener at alt må bli mye bedre. I et land med bedre velferd, lavere ledighet og mindre ulikhet enn i de aller fleste andre land i verden. Arbeiderpartiet sliter på målingene, fordi det nå igjen går så bra med dette landet, det finnes ingen kriser å ta tak i, det finnes ikke andre problemer enn vannscootere og bompenger.

Å, jo. De finnes. Men problemene er ikke materielle, de finnes ikke innenfor det som politikerne er opptatt av, som BNP eller statistikker over inntekt og arbeidsledighet. Problemene finnes der levende mennesker ferdes, der de møtes, der de lever sine liv. De gjenfinnes i statistikker over psykiske vansker, unge uføre, trygdemottagere, mennesker utenfor tabellene som gjorde at Norge ble definert som verdens lykkeligste nasjon.

Vi må få flere i arbeid! sier Jonas. Vi skal få flere i arbeid! sier Erna. Alle skal med, sier alle. Og det skal skje ved hjelp av enda mer penger. Høyresiden skal løse alt med lavere skatt, slik at verdiskapningen skyter fart, slik at det blir behov for alle. Venstresiden skal øke skattene, slik at statlig velferd kan øke og forskjellene minke.
Men for begge sider er fortsatt økonomisk vekst en forutsetning. En betingelse for menneskelig vekst. Også for de røde partiene. Det er ved å heve de laveste til et høyere økonomisk nivå at rettferdighet skjer fyllest og mennesker blomstrer. Eller? Vil ikke den veksten dette krever, også føre til at middelklassen rykker videre frem? Kanskje er det tvangen om at alt må vokse hvert eneste år som gjør det vanskelig å puste. Både for jordkloden og den enkelte.

De store problemene i vår tid handler ikke om velferdsprofitører eller gründere som må betale formuesskatt. De handler om ubalanse, økologisk ubalanse, menneskelig ubalanse. For mye hentes ut, for lite fylles på. Alle sektorer skal måles i tall, men ingen er ansvarlig for summen.   
Kan balanse være tema i valgkampen? I kveld diskuterer vi balanse her i Valgstudio. På jordkloden og i menneskekroppen.
Hehe, synes jeg ser det. 
På NRK og i Aftenposten handler klimapolitikk mest om avgifter og hvor mye som skal kuttes hvor og når. Ingen spørsmål om videre forbruksvekst i et av verdens rikeste land. Og debatten om alle som står utenfor arbeidslivet er flat som en pannekake. En krangel om tall, om hva som kan få flere ut i jobb, hvordan jobber kan skapes. Ingen vilje til å tenke nytt, tross tenketanker og rådgivere i fleng. Men tankene finnes andre steder.

Knapt en uke går uten at nye forskere eller bedriftsledere varsler at et stort antall jobber i fremtiden vil forsvinne. Uavhengig av konjunkturer og skattepolitikk. Nylig skrev tidligere FAFO-forsker Thore K. Karlsen i en kronikk i Dagens Næringsliv at det ikke på langt nær er nok jobber til alle som ønsker det, og det vil heller ikke bli det i overskuelig fremtid.
"Mener vi alvor med at "jobb nummer en er arbeid til alle" er det bare én ting å gjøre; nemlig å dele på de jobbene som finnes", skrev han.

Karlsen foreslo redusert arbeidstid og lønn. Ifølge hans beregninger kan ti prosent kortere arbeidstid gi mellom 100.000 og 150.000 nye arbeidsplasser. Arbeidstagerne vil få 25,5 ekstra fridager i året. Som vil gi alle mer tid til samvær med familie og venner, og andre aktiviteter enn jobb, som forskeren la til.
Redusert arbeidstid og lønn ville også være et betydningsfullt skritt i klimapolitikken, kunne vi tilføyd, noe Harvest har skrevet om ved flere anledninger. Men disse overmodne tankene har ingen plass i den store valgkampen. Men de finnes på en mengde arrangementer. Borgerlønn diskuteres på Litteraturhuset i Oslo, Fremtiden i våre hender har seminar med tema livskvalitet og klima, Eva Joly møter miljøpolitikere på Chateau Neuf, en av mange interessante klimadebatter.
Så glem partilederne og de store mediene. Slutt å lese om meningsmålinger og hvem som kan samarbeide med hvem. Glem ekspertene som forklarer hvem som vant debatten (husk at ingen kommentator så en mulighet for at Trump kunne bli president). Kom deg ut av sofaen. Gå på arrangementer. Kanskje er valgkampen spennende nok.

Harvest trenger din støtte for å lage gode saker uten annonser:
Bli støtte-abonnent her.  
Vipps til 71085. Eller gi et beløp til konto 6039.08.22084.

SLUTT