Barn i naturen

Der vi er - som barn

Foreldre har et ansvar for å gjøre barn oppmerksomme på natur, skrev Arne Næss i denne korte teksten.

DATO: 02.03.2014 / AV: Arne Næss / FOTO: Jørn H. Moen

Allerede som liten, jeg var vel fem år, gjorde fjellnatur et veldig inntrykk på meg. Og på min fantasi. Jeg så mange rare former og mange bilder for meg, høyt og lavt. Slike forestillinger som jeg senere skjønte har stor betydning for ens tanker, for evnen til å skape seg et bilde av noe. Jeg tror dét er grunnen til at så mange her i landet trekkes til steder der de er vokst opp - der vi var som barn. Eller til slik natur man tok del i da.

For det handler om å kunne se hva som skjer i naturen. Bare ved å følge med på det som faktisk skjer. Der og da, her og nå. Da kan man jo få se alt det en vil, her i Norge. Og gjerne ved å bøye seg ned av og til, helt ned til marken.

Ser man litt nøyere etter, så skjer det jo masse i naturen. På en kvadratmeter setereng, hva som skjer der, det er nok for et langt liv. I motsetning til en kvadratmeter gulvflate, det skjønner selv småbarn.

Når vi peker på noe i naturen, ser små barn først ingenting, men så ser de plutselig en masse. Og her kan de voksne gjøre mye, og skape varige inntrykk på barna, ved å si: Se der! Og forklare hva det er, hva som skjer i det punktet, akkurat på dette bitte lille området. En vissen blomst, kanskje. Forklar hva som er i ferd med å skje. Barn forstår med en gang. For en fire-femåring oppleves slik ganske sterkt. Og nært. Da dannes utgangspunktet, da legges grunnlaget.

Det gjelder å gjøre barn oppmerksom på natur. Vise at den også er på deres side - er på like fot. Og bøye seg helt ned. Foreldre har et ansvar der, noen går det aldri opp for. Man bør forstå ansvaret fullt ut: Å fremme barnas forestillingsevne, deres bilde av det de ser, også i naturen. På skolen blir ofte denne fantasien hemmet, fakta blir verdifulle bare som fakta.

Med fantasiens evner kan fakta også få bli til forestillinger. Til bilder, til handlingsforløp, til naturens gang. Til storhet og skjønnhet, til et drama, som det jo er. 

Teksten er fra "Naturlig rik", redigert av Mia Svagård. Gjengitt med tillatelse fra Tun forlag. 

SLUTT