Debatt

Ytre Hvaler nasjonalpark

Når viktige miljøavgjørelser blir tatt på feil grunnlag.

DATO: 19.10.2015 / AV: Nina Frydenlund og Ola M. Wergeland Krog

I Østfold, ned mot grensa til Sverige, finner du Ytre Hvaler Nasjonalpark. Hva tenker du når jeg sier ordet nasjonalpark? Muligens storslått natur, områder som er freda, ivaretatt og med begrensa ferdsel. Områder med så store naturverdier at det jobber mennesker daglig for å verne dem. Biologisk mangfold dyrkes, og arter som naturlig hører hjemme her får vokse uten å bli forstyrret.
Da jeg flytta til Hvaler i mai 2014, så jeg umiddelbart denne naturrikdommen som jeg har rett utenfor døra. Tenk å være så heldig å få gå tur i en nasjonalpark hver eneste dag! Jeg så også at Hvaler sliter med marin forsøpling, og jeg bestemte meg kjapt for å gjøre en innsats for lokalmiljøet. Ikke bare betale noen andre for å gjøre det, men jeg meldte meg inn i Naturvernforbundet i Østfold. Mitt initiativ ble verdsatt og jeg ble fort styremedlem i fylkeslaget. I styret møtte jeg mye engasjement og kompetanse på natur- og miljøfag. Ola Wergeland Krog var en av dem. Han har skrevet en høringsuttalelse til Miljødirektoratet angående utdypning av farleden til Borg Havn i Fredrikstad, og denne kronikken er basert på hans funn i konsekvensutredningen.

Demokratisk problem
Kommunestyret i Hvaler kommune har sagt enstemmig ja til et prosjekt som vil gi store miljøkonsekvenser for kommunen, for Ytre Hvaler Nasjonalpark og trolig også for den tilgrensende Kosterhavets Nationalpark i Sverige. Konsekvensutredningen er mangelfull og særdeles uoversiktlig med flere titalls rapporter, og prosjektet har vokst seg så stort i omfang at det har blitt et demokratisk problem. For hva skjer når utredninger blir så omfattende, og dokumenter ligger på et så faglig høyt nivå at ”vanlige folk” ikke har forutsetning for å forstå? Jo, avgjørelser blir tatt på feil grunnlag. Og når en eventuell utdyping av farleden til Borg Havn gir så store inngrep i naturen og miljøet som vi mener det vil, kan vi ikke bare la det skje. La oss lose deg gjennom de viktigste tiltakene i prosjektet og noen av våre viktigste ankepunkter.

Kort om prosjektet
Kystverket ønsker å utvide farleden til Borg Havn i Fredrikstad. I praksis vil dette bety sprenging og mudring i innseilingen, og mudring i havneområdet til Borg havn. Prosjektområdet starter inne i Ytre Hvaler Nasjonalpark, og strekker seg mer enn 16 km nordover og opp i deltaområdet ved Glommas utløp. Totalt skal det sprenges bort  et titalls skjær og grunner og mudres 2,75 mill m3 delvis forurenset elv- og sjøbunn.
Dette er Norgeshistoriens største mudringsprosjekt og for å forstå dimensjonene så tilsvarer mengdene mudder, hvis det skulle kjøres vekk med lastebil, at det ville gått én fullastet lastebil hvert 2-3 minutt 24 timer i døgnet, 365 dager i året, i to år.
Til sammenligning medførte et mudringsprosjekt i samme område i fjor så mye protester at det ble stoppet av myndighetene. Dette var på totalt 7000 m3, altså bare 3 promille av den muddermengden som nå skal graves opp og dumpes i havet nord for Hvaler.

Klimapolitikk på bærtur
I snart et tiår har det blitt jobbet med en utvidelse av Borg Havn. Målet er å muliggjøre anløp av større og flere skip. Havna er i Nasjonal Transportplan klassifisert som Stamnetthavn (tidligere nasjonal havn). Dette mener vi i Naturvernforbundet i Østfold er fullstendig feil prioritering. Det er et miljøpolitisk mål å flytte godstransport fra trailer og vei, og over til skip og jernbane. Borg Havns beliggenhet i Glommas utløp umuliggjør kobling til jernbanen, og transport av gods til og fra vil derfor måtte skje via veinettet. Østfold er et gjennomfartsfylke, og E6 er allerede tungt belastet. Tungtransporten vil i tillegg måtte passere gjennom flere boligfelt før man kommer ut på hovedveien (E6). Å bruke omtrent én milliard kroner på dette prosjektet, vil etter Naturvernforbundets mening ikke bare være miljømessig skivebom lokalt. Like alvorlig er det at prosjektet også vil være til hinder for at bedre havnealternativer kan bli etablert andre steder.

Miljøgifter og mudder vil spres til nasjonalparken
I havbunnen er det påvist mye miljøgift som for eksempel kobber. Det har også blitt påvist kvikksølv i sedimentene. Ikke overraskende, siden bare Borregaards utslipp fra klorfabrikken i perioden 1949 til 1987 var 130 tonn, hvorav omtrent 70 tonn kvikksølv. Og dette er offisielle tall fra bare én bedrift i nedre Glomma.
I følge Kystverket ligger det en miljøgevinst i at den giftige massen i havet skal fjernes og føres på land. Men giftene som er påvist ligger ujevnt og ”rotete” fordelt i lagene og både miljøgift og mudder vil spres i vannet når arbeidene starter. Den forurensede havbunnen vil virvles opp og føres nedstrøms mot Hvaler-skjærgården, i de to årene som prosjektet er tenkt å vare.
Når denne massen graves opp vil den utvide seg inntil det dobbelte av volumet. Dette er  det heller ikke tatt høyde for i beregningen av deponibehov på land. Det foreløpig eneste godkjente deponiet grenser til Øra naturreservat, som også er et internasjonalt verneområde for fugl (RAMSAR). Risikoen for at reservatet kan bli påvirket av forurenset avvanning er for stor. Membranene som er benyttet til tetting av deponiet er kun garantert for 30 år.

Ny mudringsprosess om 15 år?
Fredrikstad ligger ved Glommas utløp, og her er havbunnen hele tiden i forandring. Hvert år fører elva med seg enorme mengder sand og leire som avsettes i utløpet, og når det mudres i elva så fylles hullet igjen med en hastighet på 10 cm i året. Dette er det ikke tatt høyde for i konsekvensutredningen. Om 10-20 år må det trolig mudres igjen, og samme prosess gjentas. Da vil Hvaler-skjærgården igjen bli utsatt for grumsete og forurenset vann.

Politisk ja til prosjektet
Både Hvaler og Fredrikstad har godkjent reguleringsplanene for prosjektet. Ordføreren i Hvaler kommune representerer i skrivende stund FrP. Han er også styreleder i Ytre Hvaler Nasjonalpark.  At FrP ikke er spesielt opptatt av miljø- og klimapolitikk er vel ingen hemmelighet. Men som styreleder for nasjonalparken går han i sitt høringssvar i mot prosjektet, trolig fordi han har måttet sette seg bedre inn i tiltak og konsekvenser?
Da er det grunn til å stille seg spørsmålet om det har vært en god nok demokratisk prosess. Har kommunens politikere fått god nok informasjon om omfang, konsekvenser og den faren prosjektet representerer for blant annet turisme og fiskerinæringen på Hvaler? Med unntak for at varaordføreren er ansatt i Borg Havn (ble ikke vurdert som inhabil i saken), kan vi ikke se at prosjektet har noen positive effekter for Hvaler kommune. At Fredrikstad kommune, som er en stor deleier i Borg Havn, godkjenner reguleringsplanen for sin egen bedrift er kanskje formelt riktig, men det lukter ikke godt.
Vi er overbevist om at både lokalbefolkningen og hytteeiere i kommunen ville vært i mot et slikt prosjekt hvis konsekvensene hadde blitt formidlet på en måte som er forståelig.

Veien videre
Miljødirektoratet  vil nå  gå gjennom høringsuttalelsene og deretter enten gi Kystverket utslippstillatelse etter Forurensingsloven, eller gi avslag. Et avslag vil vi se på som en seier for miljøet og for fornuften. Men vi vet også at når så store prosjekter rulles i gang er de vanskelige å stoppe.  I forslag til statsbudsjett sier regjeringen følgende;

I budsjettforslaget blir det vist til at prosjekt- og utredningsunderlaget for farledsprosjektet Borg havn Røsvikrenna (Borg 1) må gjennomgås på nytt før det tas stilling til videre håndtering av prosjektet. Dette er begrunnet med at tiltaket har blitt endret underveis, og at mengden med forurenset masse har økt betydelig. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Dette er selvfølgelig en delseier for oss og miljøet, men vi gir oss ikke her. Dette ser vi på som en utsettelse som gir demokratiet en sjanse til å se hvilken miljøbombe dette prosjektet faktisk er. Vi i Naturvernforbundet i Østfold vil fortsette å følge saken nøye, og vi vil fortsette å protestere til dette prosjektet er lagt dødt. Dette er en viktig sak både lokalt og nasjonalt, og vi har troen på at kunnskap, kombinert med engasjement, kan gi resultater i favør av miljøet, naturen og de kommende generasjoner.

SLUTT