Humlen

Sum-a-sum-arum: Barna må få vite!

- Mange barn i dag vokser opp i en verden der de er frakoblet naturen. Hvordan skal de da bry seg? Barn må få vite! sier humlebiolog Dave Goulson.

DATO: 28.05.2017 / AV: Lene Julsen / FOTO: Dave Goulson

Min datter har insekt-måned i barnehagen og hun spør og graver når hun kommer hjem. Om tusenbein, bier, fluer, edderkopper og alle andre slags små skapninger. Hun er dypt fascinert, meget nysgjerrig og ikke så veldig redd - du ser ikke henne vipse bort en veps! Hun lurer for eksempel på om bier spiser fluer, om fluer flyr opp til fjerde etasje eller om tusenbein virkelig har tusen bein. Hun er tre – fullstendig oppslukt og full av undring.
Innen hun er tretten vil noe skje.

Hun vil ikke lenger spørre så mye om de små skapningene, hun vil kanskje heller ikke tenke noe særlig over deres eksistens og kanskje vil hun heller ikke bry seg. Og skjer det – at hun ikke bryr seg - har jeg feilet. Som mamma og forelder har jeg gjort en giga-bommert. Det er litt som å pisse på gutta på gølvet. Eller enda verre; ignorere dem helt.
Jepp, for det er så enkelt - og så vanskelig, sier den engelske professoren og biologen Dave Goulson. For i samme moment som min datter har insekt-dilla, møter jeg Goulson. Boka «Mitt liv med humler» solgte til gull i mange land i 2016, og nå er han klar med den nye boka «Humlejakt».
- Mange barn i dag vokser opp i en verden der de er frakoblet naturen, sier han. De har rett og slett ikke noe forhold til den. Og hvordan skal de da bry seg, om noe de ikke har et forhold til eller forstår verdien av. Barn må få vite!

Sannheten er jo at det er disse utallige små krypene, biene og blomstene som egentlig er gutta på gølvet. De gjør grovjobben, de frakter, blomstrer og befrukter og forsyner oss med alt fra oksygen til fargesprakende blomsterenger, vi puster og ser og nyter godt av deres iherdige innsats, men bryr vi oss?
- Ikke nok. Ikke på langt nær nok, sier bestselgerforfatteren som har en ekstra forkjærlighet for bier og humler.
Og det vil han bidra til å endre. Ikke først og fremst med en moralsk pekefinger, men med sin entusiasme, sin enorme biologiske kunnskap og ved å vise frem noe helt unikt: som at Storbritannia har en regnskog! Jepp. Områder der det yrer av liv, der det er et artsmangfold du knapt har sett maken til, der sjeldne arter og skapninger på sin intuitive ferd finner frem, der de vil bygge og der de vil bo.

Like spesielt som at Storbritannia har en regnskog, er hvor den ligger. Øst i London finnes et stort, brunt, fraflyttet industriområde, kalt Themsen-estuaret. Det er kanskje det siste området du assosierer med et yrende dyreliv og artsmangfold – men det er nettopp det det er! Og det er det helt spesielle grunner til.
I mange år, siden driften ble lagt ned, har områdene fått være i fred. Sjeldne arter, arter du knapt ser i England, som helt spesielle store sommerfugler, har dukket opp, nå finnes det over 3000 ulike skapninger der.
Jeg hadde hørt mye om det, skriver Goulson i boka, ikke minst fordi det er blitt en av de siste slagmarkene for britiske bevaringsbiologer. Jeg var også blitt oppmerksom på stedet fordi det ble sagt at det huset populasjoner med noen av Storbritannias sjeldneste humler.

Man kan lure på hvorfor disse industrielle arrene iblant blir tilholdssted for et så rikt dyreliv. I noen tilfeller er svaret innlysende – Goulson skriver: en kanal kan for eksempel ha blitt bygd for hundre og femti år siden for å transportere kull eller jernmalm, men når alt kommer til alt, er det bare en lang og veldig smal innsjø, og så lenge den ikke er kraftig forurenset, vil den nødvendigvis bli kolonisert av virvlere, øyenstikkere, vannbiller, isfugler og en rekke andre skapninger. Mange av dammene som en gang var et kjennetegn på jordbruksområder, er blitt fylt igjen, men det finnes fremdeles ganske mange kanaler (selv om mange av dem dessverre ble drenert og fylt igjen). Der kanalene har overlevd, myldrer det av liv, og heldigvis blir flesteparten av dem nå tatt vare på og verdsatt som steder for å fiske, sykle langs promenaden, kikke på fugler, eller bare for å finne fred og ro, borte fra de travle veiene og det moderne livets mas og kjas.

Men hva med steinbrudd, forlatte fabrikker, grushauger etter gruvedrift og så videre – hvorfor i all verden skulle de bli verdifulle reservater for dyreliv?
-Delvis skyldes det rett og slett at de er forlatt; de blir ikke lenger forstyrret av mennesker, ingen pesticider blir benyttet, de blir ikke pløyd eller beplantet. Naturen pleier å krype tilbake til de mest usannsynlige steder dersom den får muligheten.
McLaughlin-reservatet jeg besøkte i California, er også et godt eksempel, sier biologen, før var det en gullgruve, nå er det en trygg havn for sjeldne humler, klapperslanger og froskearten Rana draytonii. Et fellestrekk ved mange forlatte industritomter er at jorda er karrig, hvis det i det hele tatt finnes jord der. Det kan høres ulogisk ut, men mange av villblomstene våre er tilpasset lite fruktbar jord; den utbredte bruken av billig kunstgjødsel har gjort jordene for fruktbare til at de kan vokse der.
At det utvikles en rik regnskog på brune arealer kan altså forklares på mange intrikate måter, men det kan også forklares veldig enkelt: dyrelivet finnes fordi naturen ikke har blitt tukla med.
- Så hva forteller dette oss?
- Det gir håp, sier Goulson.
- Naturen har en unik evne til å reparere seg selv, den vil alltid finne tilbake til liv om den får vært i fred lenge nok. Spørsmålet er om vi, barna, barnebarna våre er her til å se det.
- Vi må øse ut av oss kunnskap, fortelle barna våre, inspirere dem. Noen ganger tenker jeg at nå er vi på rett spor, nå virker det som om nesten hele verden snakker om bier, bra, men så sjekker jeg for moro skyld Google, hvor mange treff får jeg på bier, og jeg husker ikke helt hvor mange det var, bare at Lady Gaga fikk 200 millioner mer.
- Vi har en stor jobb foran oss. Hehe.

Denne artikkelen er gratis å lese. Hvis du vil ha flere, kan du bidra ved å støtte oss økonomisk.
Vipps til 71085.
Gi et beløp til konto 6039.08.22084.
Eller betal en fast månedlig sum som støtte-abonnent her. 

SLUTT