Shifting baselines

Blir det hvit jul igjen?

Snøfri jul - og fem andre unormale fenomener vi gradvis blir vant til - og dermed ser på som normalen.

DATO: 26.12.2016 / AV: Lene Julsen og Kjetil Østli / FOTO: Torbjørn Ekelund

Vi forandrer verden, men merker det ikke, fordi vi ikke husker eller vet hva vi forandrer den fra. Hver generasjon bruker barndommens virkelighet som sin målestokk. De færreste vet hva som var normalen da foreldre, beste- eller oldeforeldre var barn. Derfor oppfatter man ikke endringer og tap som urovekkende, men forandrer bare "normalen". Det kalles shifting baselines (se mer forklaring i sidekolonne). Hvilke shifting baselines ser du i naturen rundt oss i dag? Hvilke unormale fenomener er vi blitt gradvis vant til - slik at de blir den nye normalen?

- Vi fikk medieoppslag fordi vi reiste på ferie med tog, ikke fly 

Eivind Trædal, MDG-politiker i Oslo, Twitter-komiker og skriver bok om norsk klimapolitikk.
- Her om dagen var jeg på et spa der jeg ikke fikk ha mobiltelefon, og da ble jeg tvunget til å lese blader som lå slengt rundt i de behagelige sittegruppene der. Det slående var at temperaturstigningen ble omtalt helt tilforlatelig, uten dramatikk, i flere artikler i vanlige blader. Et treningsmagasin slo fast at "vintrene blir mildere og sykkelsesongen lengre, men stadig er det lurt med piggdekk", og et annet magasin beskrev også de stigende temperaturene på en tilsvarende måte - som en slags naturlig utvikling vi lever med nå. Det var litt sjokk. Det var som om ozonhullet vokste og det eneste merkbare var litt mer reklame for solkrem. Den stigende temperaturen burde fremkalle angst og politisk handling, men blir omtalt med innestemme og senkede skuldre som om det bare er noe som skjer, og ikke en katastrofe vi påfører oss selv. Ellers har jeg ledd mye av at samboeren min og jeg fikk medieoppslag fordi jeg delte på Facebook at vi var på interrail. Togferie pleide jo å være normalt. Da jeg var liten, var det en sjelden luksus å reise på ferie med fly, men nå er det altså nyhetsverdig at folk IKKE flyr på ferie. Det er ganske koko, spør du meg. 

- Det «nye normale» er kanskje det farligste miljøproblemet

Truls Gulowsen (42), Leder i Greenpeace Norge og har i år levert klimasøksmål mot staten.  
- Det «nye normale» er kanskje det farligste miljøproblemet. Når guttegjengen like gjerne ser fotballkamp i England som å ta en øl på nærmeste pub eller ta en tur på hytta, voksne mennesker mener det er naturlig med stadige storbyferier og pensjonister ikke kan tenke seg et liv uten eksotiske reisemål. Samtidig har de færreste «tid» til å ta toget. Klimaendringene har gjort at man ikke kan regne med skiføre i løpet av vinteren, ikke engang på Østlandet, at det blir viktigere med regnjakke enn vinterjakke, og at færre trenger skøyter om de ikke har en innendørshall, og at Barentshavet er isfritt opp forbi Svalbard hele vinteren, slik at turistene kan komme med plastbåt og ikke lenger trenger stålskrog.

- Forbruksveksten har vært så kraftig at det blir normalt at vi ikke vet hva barna bør ønske seg til jul, siden de allerede har alt de trenger og mer enn de kan bruke. I havet er det enda verre, der målingene hvert år sammenliknes med året før, men aldri med tilstanden for 50 eller 100 år siden, da meterlange torsker var vanlig og korallskogen sto tett langs hele kysten. Miljødirektoratet hadde før en villmarksindeks over inngrepsfri natur mer enn 10 km fra vei og andre inngrep. Denne publiseres ikke mer, og kriteriet er redusert fra ti til fem til en kilometer.

- For ikkje så alt for lenge sidan var det vanleg å forsøka å reparera ting som vart øydelagt

Synnøve Kvamme (22), naturverner, skribent og aktivist. Kjent som selve symbolet på kampen mot monstermastene i Hardanger, med i dokumentaren Kampen om fjordane.
Kasting av mat: Me skal ikkje langt tilbake i tid før det å kasta etande mat var heilt utenkeleg. Før var nordmenn også langt meir påpasselege med ikkje å lata mat bli ståande så lenge at den blir dårleg. I dag kastar me 25 prosent av maten vår - 350 000 tonn etande mat, kvart år. Dette tilsvarar klimagassutsleppa til 240 000 personbilar, og kunne ha metta 600 000 svolte menneske.

- Overforbruk, bruk-og-kast: For ikkje så alt for lenge sidan var det vanleg å forsøka å reparera ting som vart øydelagt - og måtehald var ein dyd. I dag har det blitt meir normalt å kjøpa ting me ikkje treng, kasta og kjøpa nytt. Sidan 1992 har hushaldsavfallet i Noreg auka med 82 prosent og i dag kaster me 430 kg kvar i året! Dersom alle i verda skulle ha eit like høgt forbruk som den gjennomsnittlege nordmann, hadde me trengt nesten to jordklodar til. Dette er til dels forbrukarane sin feil som vel kvantiet over kvalitet og som kjøper ting me ikkje har bruk for, men også produsentane og myndigheitene som gjer det dyrare å reparera enn å kjøpa nytt. I tillegg er mange varer programmert til å ha kortare levetid, såkalla "planlagt forelding" (planned obsolescence). Bruk-og-kast-samfunnet har store konsekvensar både for natur og klima - både produksjon og avfallshandteringa fører til forureining, utslepp av klimagassar og ofte inngrep i natur i form av gruvedrift og søppeldynger.

- Sløsing med energi: Då me hadde det såkalla toprissystemet, der straumkundane måtte betala ein høgare pris ved overforbruk av straum, var folk påpasselege med å skru av lys i rom dei ikkje oppheldt seg i, og elektriske apparat som ikkje var i bruk, og ein dusja ikkje kvar dag. I dag har den gjennomsnittlege nordmann eit langt mindre bevisst forhold til energiforbruk. Me som forbrukarar må ta eit oppgjer med vår eiga sløsing om me skal få eit mest mogleg effektivt energisystem.

- Flyturar: Nordmenn er blant dei som flyr mest i Europa. Det har blitt normalt å ta fleire flyturar til utlandet i året - medan me for 30 år sidan knapt reiste med fly. Fly fram og tilbake frå Oslo til London tilsvarar eit halvt års bilkøyring. Det seier seg sjølv at alle flyturane våre har ein enorm miljøbelastning. (Artikkelen fortsetter under bildet fra mytiske Kamphaug i Nordmarka, Oslo, der Harvest har hatt sitt telt i flere år.)

- Gode snøvintre er blitt en bonus

Dag O. Hessen (60), biolog, forfatter. Kjent for forskning innen vann, økologi og evolusjon, samt sitt engasjement i krysningsfeltet mellom biologi, miljø og filosofi. Har akkurat gitt ut boken Landskap i enring (Pax).
- Vi har allerede vent oss til mer ekstremvær - selv om vi fortsatt ser på det som unormalt. Det unormale er blitt normalt, og den kontinuerlig lave oppslutningen om grønne partier, uendret livsstil (flyturer og generelt forbruk) viser at vi ikke EGENTLIG er bekymret. Forventningene om skiføre fra jul er endret. Den nye normalen er lave forventninger til skimuligheter, mens gode snøvintre er blitt en bonus. For neste generasjon vil dette være normalen.

- Å dele ut områder til oljeindustrien skjer med et skuldertrekk

Ingeborg Gjærum (31) er styremedlem i Naturvernforbundet. Hun har tidligere vært nestleder der, leder i Natur og Ungdom og styremedlem i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.
- Tidligere var det jo langt mer kontroversielt å dele ut områder til oljeindustrien i Barentshavet, mens nå skjer det liksom med et skuldertrekk hos politikerne! I tillegg synes jeg stadig det gjøres eller ikke gjøres tiltak som bryter med klimaforliket, og jeg opplever at det begynner å bli "standard" at der skjer på tross av enighet i Stortinget. Ellers er jeg redd for at vi skal bli vant til at det gjøres om på vernevedtak, slik vi for eksempel så i utvidelsen av E6 gjennom Åkersvika i Hedmark eller når det stadig kommer forslag om å bygge ut verna vassdrag. Det betyr jo at miljøslag man har vunnet, må kjempes igjen.

- Vi tror det er normalt at vi knapt ser dyr i skogen eller på fjellet

Arild Hermstad (50), seniorrådgiver i Framtiden i våre hender (FIVH) (1. kandidat for Hordaland MDG)
- At verden mister 2-3 prosent av alle dyrene på planeten hvert år. Det er vanvittig skremmende. Vi tror det er normalt at det knapt er dyr å se når vi går på tur i skogen eller på fjellet. Men for et par generasjoner var det dobbelt så mange ville dyr å se og høre, og dyrespor i snøen var overalt. Barn som vokser opp i dag opplever en langt fattigere og kultivert natur hvor menneskenes virksomhet dominerer totalt.

- Den raske oppvarmingen av klimaet i Nord, som gjør seg utslag i at det er 20 grader varmere enn normalt på Svalbard i november, eller at isen rundt Nordpolen blir tynnere og tynnere og brer seg mindre og mindre for hver eneste vintersesong. Vi legger knapt merke til det, for dette har nå blitt ”den nye normalen”, men endringene skjer raskere enn lysets hastighet i klimaforstand. Vi har startet et eksperiment med jordkloden som vi ikke aner utfallet av. I potten ligger våre barns og barnebarns overlevelse. Ingen steder ser vi det så tydelig som i nordområdene. 

- Mennesker kjemper ikke, vi nyter siste rest av luksus

Agnar Lirhus (38), forfatter og musiker, debuterte på Oktober forlag med romanen Skogen er grønn (2005). Sist aktuell med boken Liten kokebok, som kom ut denne høsten og har fått strålende kritikker. Engasjert i samfunnsdebatten og miljø- og klimaspørsmål.
- Den verste, og mest påtagelige, forandringen slik jeg ser det, er at opplyste mennesker, framfor å kjempe mot klimaendringer, har lagt seg til en amor fati - elsk din skjebne - holdning. Ingen er lenger i tvil om hva som skjer. Ingen er lenger i tvil om hvorfor. Alle vet at tidsvinduet for økonomisk overflod og ubegrenset luksus er hurtig minkende - og setter alt inn på å nyte siste rest. 

- Vi tror vi kan redde verden, men leve som før

Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom 
- I miljødebatten er det stor optimisme nå. Mye tro på nye løsninger og teknologi. En tankegang som er litt farlig er troen på at vi kan redde naturen og stoppe klimaendringene med en Ole Brumm-mentalitet: «ja takk begge deler» (leve som før, men med smart teknologi som gjør det mulig, red. anm). Alle verdens borgere kan ikke leve med velstandsnivået nordmenn har. Det er rett og slett ikke mulig. Vi nordmenn har et ansvar for å kutte i våre utslipp og vårt forbruk. Endringa er vel at samtidig som miljøvern har blitt mer allment så har det kommet en forståelse av at vi kan redde klima uten pisk, bare med gulrot. Nullutslippssamfunnet skal være et bra samfunn, men er det kun materielle verdier som skal få definere levestandard? Alle kan ikke kjøre to elbiler.

- Norge går rundt med en klimaglorie. Derfor lar folk seg lure av pratet om "verdens reneste olje"

Bjørn Stærk (37), programmerer, blogger, samfunnsdebattant og forfatter. Han har bakgrunn fra miljøet rundt det konservative tidsskriftet Minerva, og har fra 2013 vært Aftenposten-spaltist.
- Avstanden mellom selvbildet vårt og fraværet av handling vokser år for år. Det virker som om det fortsatt er vanlig å tenke at Norge er et slags foregangsland innen miljøpolitikk, noe vi ikke har vært på lenge. Vi går rundt med en klimaglorie. Derfor lar folk seg lure av pratet om "verdens reneste olje". Selvsagt har vi verdens reneste olje - vi er jo et foregangsland innen miljøpolitikk. Vi har endt opp i en permanent "dette er et viktig problem, la oss snakke alvorlig om det"-fase, som aldri går over til handling. Og fordi klimaendringene ikke skaper noen umiddelbare kriser kan vi fortsette så lenge vi ønsker.

Men et kanskje like stort problem er det motsatte: Gode nyheter innen klimatiltak som vokser frem gradvis, og ikke blir normalisert, ikke blir del av verdensbildet vårt. Gradvis billigere solkraft og vindkraft. Gradvis nye muligheter innen grønn teknologi. Gradvis mer kunnskap vi kunne valgt å gjøre bruk av. Men dette ville kreve at vi tar det grønne skiftet alvorlig som noe som skal starte her og nå, ikke noe vi kan outsource til andre land eller utsette til senere.

Artikkelen er gratis å lese. Hvis du vil ha flere slike, bør du støtte oss økonomisk. 
Vipps til 71085.
Gi et beløp til konto 6039.08.22084.
Eller betal en fast månedlig sum som støtte-abonnent

SLUTT