Livet på landet

Bestevenn på jordet

Mye av det vi gjør, får vi ganske lite igjen for. Men å plante hvitløk gir sikker gevinst - på flere plan.

DATO: 29.10.2013

Det var frost i natt. Et varsel om hva som venter, naturens NB, et siste blink før lyset slukkes. Har du noe som skulle vært gjort, kan du ikke vente stort lenger.
Ja! Hvitløken skulle vært satt i jorda. Hva er nå det for noe tøys? Dyrke hvitløk. Fås for tre kroner i en tyrkersjappe på hjørnet. Vel. For det første så fins det ingen tyrkersjapper på landsbygda, bare en Joker der hvitløk selges i dyre strømper, med grønne spirer skjult i midten. Og for det andre, så er hvitløken en av de artene som gjør livet som hobbybonde verdt å leve. Den er nemlig meget enkel å ha med å gjøre. Pålitelig som få. Og en unik kilde til trøst når alt virker håpløst. Når du lurer på om det virkelig er verdt jobben. I år igjen.
Jeg tenker på den tidlige våren, overgangen mars/april, når snøen slipper og kjøkkenhagen består av klumper, søle og sørgelige rester fra i fjor, og hva får du øye på der borte, sprengt opp fra den siste isflekk? Grønne blader!
Det er hvitløken, det. 

Frost gir fedd.
Den plantes altså helst om høsten. Senest noen uker før tælen fester seg. Ett og ett fedd, med spiren vendt opp. Ganske tett på hverandre, en hånd i mellom kanskje. Feddet trykkes godt noen få centimeter ned i jorda. Slik at de får festet rota og ikke blir vippet opp av frosten.
Det er fint å plante om høsten. Har gjerne litt bedre tid enn om våren. Og det gir den gode følelsen av å være tidlig i gang. For en gangs skyld er man på forskudd. Det går an å sette hvitløk om våren også, men det er vinterkulden som gjør at feddene dannes. Setter du om våren blir løken mindre og uten fedd. Dessuten går du glipp av hvitløkens kanskje aller viktigste funksjon: Oppmuntringen om våren. 
Og i mai og hele forsommeren kan du klippe litt av de nye grønne bladene, omtrent som med gressløken. Smaken er mildere enn av selve løken, men bladene er fine som krydder. Mye stell trengs ikke. Litt kugjødsel som ekstra næring, grass som jorddekke for å holde på fuktigheten og dempe ugrasset. Hvitløken har få fiender, det er tydeligvis ikke bare mennesker som sliter med lukten. Løkfluene holde seg unna, selv marken er skeptisk. Det står i lærebøkene at en bør knipe av blomsterstenglene, for bedre løkutvikling. Jeg har ikke sett noen blomster på mine hvitløk. Hvitløken kan også holde soppsykdommer, mus og snegler unna andre planter, så det kan være lurt å plante noen innimellom jordbær, bringebær, gulrøtter, rødbeter (men kål og erteplanter er dårlige naboer, ifølge lærebøker).   
Når bladene begynner å gulne og henge med hodet, gjerne i siste del av juli, er det tid for å høste løkene. Tørke av jorda og legge dem i kjelleren. Beholde de gule bladene på om du vil lage fletter. Så kan de henge til pryd i kjøkkenet en stund - før neste års løk settes i jorda.

Superkokken.
Riktig bruk av hvitløk gjør mye mat bedre. Sånn sett er den som en krydderurt å regne. Et selskap av fersk hvitløk gjør enhver grønnsak til noe mer enn seg selv. Noen buketter fersk brocolli fra hagen, et lynraskt oppkok, og så vende dem i olivenolje med litt havsalt og hvitløk…Eller pac choi - kinakålens velsmakende halvbror - woket i olje mens du fører et fedd rundt i pannen med en gaffel, det samme kan du gjøre med spinat. Da blir fort det grønne selve festen på bordet. En tomatsaus til pasta er jo utenkelig uten hvitløk, et fedd hører med i guacamole, legger seg gjerne under kyllingskinnet eller inni lammesteken. Hvitløken kan bakes hel på grillen eller i ovnen, men den er visst ikke like sunn i hel tilstand. Til gjengjeld blir den så søtlig mild at alle vil elske den - selv den hvitløkshatende eldre generasjon, som ble introdusert for den fremmede løken via det forferdelige hvitløkspulveret og som siden gikk til innkjøp av det totalt overflødige kjøkkenredskapet hvitløkpresse.  
Kanskje ble noen skremt ikke bare av lukten, men også av den bismak av politisk radikalitet som heftet ved hvitløken. Jo mer alternativ, jo tyngre var gjerne innslaget av hvitløk i ens kosthold. Jeg kan huske en togtur hjem fra helgeseminar i en studentavis, der hvitløksuppe var sentralt på menyen. Kupeen ble kjapt tømt for andre folk da vi satte oss ned med våre hvitløksmarinerte visjoner.
Nå er hvitløk forlengst anerkjent som naturlig antibiotika og selv bestemor forsøker å få i seg et rått fedd av og til. Jeg forsøker å si at det finnes bedre måter å gjøre bruk av hvitløken på, du kan for eksempel riste en brødskive, smøre den med olivenolje og et fedd hvitløk og legge kuttet tomat oppå, litt salt og basilikum hvis du har - og slik har du en supergod lunsj som kalles bruschetta, bestemor. 

SLUTT