Fly og klima

Klarer vi ikke kutte her, kan vi gi opp

Av alle ting vi som enkeltpersoner gjør mot klimaet, er flyreisene verst. Likevel flyr vi som nyforelskede og LIKER andres flyturer på Facebook. Hvorfor?

DATO: 26.01.2017 / AV: Kjetil Østli

NB. Skribenten som kaster den første steinen, er selv ikke ren. Langtifra. Han har flydd over hele verden og var så ofte i New York at han ble ”litt lei New York”. 

1. Å fly er en eliteaktivitet. Kun omtrent fem prosent av jordens befolkning flyr eller har flydd (kilde: Beyond Flying (2014), tallet er trolig steget siden den gang).
Men er det én ting nordmenn er gode på, så er det å forlate landet med fly.
En kollega skriver fornøyd på Facebook at han tok seks flighter på fire dager. For dette får han tomler opp.
Tre venner legger ut bilder etter New York-maraton. De flyr over et verdenshav for å løpe 42 km, og jeg trykker LIKER.
En klimakyndig venn spør om venner på Facebook har tips til ”et kult hotell i New Orleans? Og spist bra kreolsk?” 33 kommentarer av folk som kan New Orleans bra nok til å svare.
En kollega spør om barnevennlige steder i Florida, de vil ikke til Thailand nå. Flere LIKER og svarer.
En bekjent skriver på Facebook at hun har flydd Johannesburg – Istanbul – Oslo – London, men er endelig fremme i New York. Puh! Mange LIKER dette.
Listen fortsetter, og fylles på daglig. Jeg bidrar selv, og har gitt mange slike LIKES.

2. Spørsmålet er: Hvordan havnet vi her? Hvordan kan vi, passe oppegående mennesker, snakke så ubekymret om vår forurensning – og få likes og hjerter for det? Vi jubler for Parisavtalen, frykter Donald Trump skal stoppe den, vi viser bekymring når klimaforskere nå tror togradersmålet er umulig, vi misliker at vinteren i Oslo er så rar, og er det ikke litt urovekkende at isen i Arktis smelter og sjøfuglbestander kollapser? Jo. Det er svært urovekkende. Likevel flyr vi - som nyforelskede, nyrike russere. Og gir et Instagram-hjerte om noen poster et bilde av økologisk mat på en New York-restaurant. Kortreist mat som de fløy 11 800 km for å spise.
Det er noe merkelig her.
Om jeg helte søpla mi utover Nordmarka, fotograferte det og la ut på Facebook, ville få trykket LIKER. Noen ville spurt: Hva driver du med? Hva har skjedd med deg?
Om jeg lot bilen min stå på tomgang mens jeg jobbet, var på kafé, trente og sov, ville få trykket LIKER. Men fly, vårt største bidrag til global oppvarming og dens konsekvenser, LIKER vi. Destinasjonene vi flyr til kaster et kult slør over forurensningen. Men fakta er fortsatt, ifølge Alice Bows-Larkin ved Tyndall Centre for Climate Change Research:  Av alt vi som enkeltpersoner gjør, er å fly det verste vi kan gjøre mot klimaet.
Hun er en av verdens ledende klimaforskere på emnet. Da hun skulle legge frem forskning om fly og klima under klimatoppmøtet i Marrakech, fløy hun ikke dit. Presentasjonen hennes ble video-overført.
Nordmannens svar? Vi flyr enda mer.
I 2002 tok vi av 8,0 millioner ganger på en internasjonal flight. I 2015 var tallet 19,9 millioner internasjonale flyreiser. Prognose for 2025: 27,4 millioner. (Kilde: Avinor). På ti år er utslippene fra nordmenns utenlandsturer doblet. Innenriksflyvninger kommer i tillegg.

3. Jeg skal ikke mase om Carl I. Hagens syn på global oppvarming og akselererende klimaendringer. La oss heller se på reaksjonene fra gode mennesker som oss. Klimaendringer er ikke menneskeskapte, sa altså Carl I. Hagen nylig. Hva vi gjør vi? Vi ler, såklart. Harselerer med ham på sosiale medier. Rister oppgitt på hodet: ”så tragisk Carl I. Hagen er”.
Men hva gjør vi egentlig? Vi lever som om Hagen har helt rett om klima. Som om det vi gjør, å fly og fly, ikke betyr noe.

4. Tall er ofte kjedelige. Men hør på dette: Gjennomsnittsnordmannen slipper ut ca 10 tonn CO2e i atmosfæren årlig. Til sammenligning er snittet i verden på 3,4 tonn CO2e per person.
Hvor lavt utslipp bør vi ha for å bevare et levelig klima for våre barn og barnebarn? Ifølge FNs klimapanel kan seks til ni milliarder mennesker på jorden hver slippe ut 1-2 tonn CO2e årlig i 50 år fremover. Snittet til nordmannen var altså 10 tonn. La oss se hvor stor andel av CO2-budsjettet en lang flyreise utgjør. Utslipp på min kollegas reise (nevnt øverst) fra Johannesburg – Oslo – New York: 3,2 tonn CO2e. Dobbelt så mye som FNs klimapanel mener vi kan slippe ut i året.
Utslipp tur-retur Oslo-San Fransisco via København: 3,6 tonn CO2e, som i flere hundre år kan virke oppvarmende eller forsurende på hav.
Ferie til Bangkok via London: 4,2 tonn CO2e. 
Fotballtur til Manchester: 0,5 tonn.
Helgetur til Roma: 0,8 tonn.
Slikke sol på Kanariøyene: 1,5 tonn.
Om jeg vil holde meg til nordmannens gjennomsnitt, bruker jeg opptil 1/3 av de 10 tonnene på én langdistanseflyvning, ifølge karbonkalkulatoren Myclimate.org. Kanskje på en langhelg, der jeg kanskje deler en sak om at Arktis smelter så raskt at forskerne ikke forstår hva som skjer. Kjøper du business-billett med seng eller god plass til beina, dobles CO2e-avtrykket.
Hvilken nytte har god klimasamvittighet ved å kjøpe kortreist mat, mindre biff, redusere på shopping, resirkulere, kjøpe brukt, sykle, gå – når ferien på en deilig øy i Thailand opphever alt dette? Forresten! For en flytur til New York (ca 2,3 tonn CO2e), kan du, om du vil, spise 500 gram biff 200 dager i strekk (22,7 kgCO2 pr 1kgkjøtt).
Hykleriet får et ansikt når man vil forene miljøvennlig liv med det å fly. Da er spørsmålet: Hvorfor gjør vi dette? Hvorfor ble fly en gedigen blindsone som få skriver om? (artikkelen fortsetter under bildet...)

5. Et enkelt svar: Klimaendringer er ikke viktig nok. Greit nok. Et svar for dem som er opptatt av global oppvarming: Vi vet ikke omfanget av flyreisens utslipp før vi plotter inn reisen i en karbonkalkulator.
- Jeg har aldri trodd at fly var miljøvennlig, jeg visste bare ikke hvor ekstremt ødeleggende det er. Jeg har tenkt på fly som en buss i lufta. Men tallene viser jo noe annet. Hver gang vi flyr, flytter vi vannkanten litt nærmere et hjem i Bangladesh, skriver Megan McArdle i Bloomberg View.
Likevel kjenner de færreste på skam ved å fly. Hvorfor? Spør McArdle, og antyder et svar: ”Skravleklassens” smak.
Å kjøpe bensinsluket Hummer og å kjøre en vaskemaskin og tørketrommel med kun ett plagg ses på som verre. Ikke å kjøpe Hummer er ikke noe offer for oss som kommenterer i avisene og deltar i offentligheten (Skravleklassen). Vi ville jo aldri kjøpt den bilen uansett. Hvorfor kritiserer vi ikke våre turer til Asia, USA og Europa? spør hun videre. Svaret er opplagt: Det koster oss for mye. Det er ikke noe offer å være miljøvennlig når man spiser økologisk eller kjører el-bil. Det er derimot litt kult. Men å ofre ferien til Italia, langhelgen i Paris eller konferansen i Boston? No way.
Mens det er harry å ta buss til Svinesund for å kjøpe billig kjøtt, er det stas å fly til New York for å gå på MoMa.
Mens det er dårlig smak å kjøre en diger, prangende bil, er det god smak å reise verden rundt. Slik formes elitens blindsone, stor som de økende smeltevannsjøene oppå Grønlands iskappe.
Reisene er blitt så vanlige at de snart mister kraften som statussymbol.
- Var i Berlin i helgen. - Å, der er det kult. Vi skal til Vietnam i vinterferien. - Å, kult, var der for tre år siden.
Det er den nye vanen som fører oss dit. Uoppfinnsomheten. Tilgjengeligheten. Men altså: Kun for 5 prosent av jordens befolkning.

6. Det er flere årsaker til at flyreisen havnet i blindsonen.
Flyutslippene finnes nemlig ikke i de offisielle klimaregnskapene. Forklaringen er uforståelig, men enkel: Utslippene skjer i internasjonalt luftrom.
- Under FNs rammeverk for klimagassrapportering er hvert land forpliktet til å rapportere inn sine utslipp. Men langdistanseflyvninger skjer i internasjonalt luftrom, og der er ingen ansvarlige for dem. Det samme med shipping i internasjonalt farvann, sier forsker Kjartan Steen-Olsen ved NTNU i Trondheim.
Derfor forsvinner både internasjonal flytrafikk og shipping i klimaavtalen fra Paris.
- Utslipp for flyreiser mellom land ramler ut av alle avtaler. Det har bare blitt sånn, sier Borgar Aamaas, klimaforsker ved Cicero senter for klimaforskning i Oslo.
Som DN skrev: ”Økningen i klimagassutslipp fra nordmenns flyreiser til utlandet er som forsvunnet i løse luften. ”
Men som sagt: utslippene blir jo ikke borte. De øker. Samlet står luftfarten for nær fem prosent av alle menneskers utslipp av drivhusgasser, like mye som utslippene til Canada og Storbritannia, bare 1 prosent under India og deres 1,2 milliarder innbyggere, ifølge John Stewart i boken Beyond Flying.

7. Men flyene blir jo miljøvennlige? Glem det. Inntil videre. CO2e-reduksjon i mer effektive fly og motorer spises uansett opp av økt vekst (4-6 prosent økning årlig, sier prognosene fra ICAO). Fly har få andre alternativer enn litt biobrensel og utslippene samsvarer ikke med togradersmålet. Så tenker man at noen må betale for utslippene. Disse ”noen” er ikke oss, som har fått billetter til London for 18 kroner og tur til Roma for 299,-. Det er motsatt, flyreiser subsidieres tungt, sier klimaforsker Glen Peters:
- Luftfarten betaler lite skatt på flybensinen. De slipper unna moms. Flyplasser bygges ut for skattebetaleres regning. Og ingen holdes ansvarlig for forurensningen i internasjonalt luftrom. Flyreiser er billig – fordi vi ikke betaler det reisen egentlig koster, sier han.

8. Flyturisme er altså ikke naturgitt og uunngåelig. Økningen hviler på forutsetninger. Hva gjør våre folkevalgte? De legger til rette for mer vekst. Gardermoen bygges ut for 14 milliarder, Flesland i Bergen for fem milliarder. Avinor-sjefen til DN: ”Fordi det er et sterkt behov og vi tror trafikken vil vokse, basert på kalkyler fra Transportøkonomisk  institutt". 

Veksten får også hjelp av mediene som daglig kiler vårt ”behov”.
Hvorfor ikke velge ”fantastiske Australia” (7,5 tonn CO2e) eller paradisiske Maldivene (3,1 tonn)?
Norwegian og SAS får Aftenposten til å lage gladsaken ”Norsk USA-feber vekker oppsikt” - om SAS og Norwegians fantastiske interkontinentale direkteruter, hele fire daglige til USA. 
”Til sommeren øker flyselskapene kapasiteten til nesten 16 000 seter i uken til reisemål i USA”. ”Det er bare å glede seg”, skriver Aftenposten, for så å vise hvor mektig dette er: ”- Bare direkteflyene fra Oslo skal transportere en menneskemengde som tilsvarer en stor norsk by frem og tilbake – hver måned.” Ikke ett ord om fotavtrykket.
Den norske USA-trafikken har bikket 1 million passasjerer i året. 1 million, altså, i et land med fem millioner innbyggere.
Lar du deg lokke, premieres du med billige varer på taxfree. 
Og som Aftenposten-abonnent fikk jeg i går tilbud om 11 fantastiske reiser i et nyhetsbrev: Andalusiske perler. Unesco-byene Riga og Tallinn. Singeltur – nytelsesferie på skjønne Bali. Fotballtur til Barcelona. Vinsmaking i vakre Piemonte. Osv osv. Og hva tror du troner øverst i dette nyhetsbrevet? Et fantastisk vinterbilde fra Nordmarka, med skiløyper og hvite trær. Om en vinter som er blant siste 100 års fem mest snøfattige. Hva var det Trump-talspersonen kalte det? Alternative facts?
Så hvem betaler egentlig prisen for våre reiser? Folk på Haiti, Sri Lanka, Bangladesh, Zimbabwe og Madagaskar - landene i verden mest truet av klimaendringer, ifølge risikoanalytikere i Maplecroft. Og da har vi holdt forsuring av hav og alt dyreliv utenom. Og Arktis. Og Grønland. Og Antarktis. Og Great Barrier Reef.

9. Men noen orker det ikke mer. Eric Holthaus i Quartz Magazine erkjente en dag det han hadde visst så lenge: Mennesker driver naturødeleggelsene og global oppvarming. Det er mer sikkert enn at røyking fører til kreft og at vitaminer er bra for oss, skriver han. FNs klimapanel (IPCC) ber om ”substansiell reduksjon” av utslipp for å sikre naturen for våre barn og barnebarn. Men, tenkte Holthaus, når verdenssamfunnet ikke klarer å koordinere drastiske kutt, hva da? Da må vi individer begynne. Vi må endre vaner og presse frem endringer. Individets handlinger, repetert av millioner av andre.
Holthaus sluttet å fly.
Som det står i boken Beyond Flying: ”Jeg tror ikke at min reduksjon i flyreiser reverserer klimaendringene. Jeg tenker ikke når jeg sykler eller står på togstasjonen i Køln, at mirakler nå skal skje, at is begynner å fryse igjen og at isbreer vil vokse, nei, jeg kutter ikke på flyreisene mine fordi jeg tror det har stor påvirkning på verden. Men jeg tenker som Vandana Shiva: “These systems exist because we give them our support. And if we withdraw that support, they can no longer function.”

10. Ifjor høst befant jeg meg på et fly til Bodø. Grunnet en gravesak skulle jeg møte en kilde der. Jeg fløy i ti tusen meters høyde og så ut på en gråhvitt slør over landet vårt. Så hentet jeg opp lagrede artikler om fly.Tallene var ikke nye. Men noe skjedde da jeg leste dem mens jeg fløy.
a. UK Department of Transport anslår en økning fra 219 millioner flypassasjerer til 445 millioner flypassasjerer i 2050. Hver femte av hele verdens flypassasjerer flyr fra eller til England. Tallet er femdoblet på siste 30 år. Og skal dobles til 476 millioner i året innen 2030.
b. Myndigheter kan begrense lufttrafikken. Istedet bygger eller utvider de flyplasser, skriver George Monbiot i The Guardian, ikke ulikt utvidelser i Norge.
c. I alle sektorer jobber man med løsninger for lavutslipp eller 0-utslipp. Noe lignende finnes ikke i flybransjen.
- For naturens del, og dermed oss, er dette en katastrofe, skriver Monbiot. 
Slik fortsatte det. Oi, tenkte jeg, der jeg flyr. Men faktaene gikk ennå ikke helt inn.

Jeg forlater Monbiot og åpner Cicero-artikkelen Ja, vi elskar å fly:
d. Siden 1990 har innenlandstrafikken doblet seg og utenlandsreisene blitt ganget med tre. Fritidsreiser er hovedårsaken til økningen. Yngre og eldre er de argeste flyturistene, ifølge reisevaneundersøkelsen til Transportøkonomisk institutt (TØI).
e. Jevn inntektsvekst, globalisering og lave flypriser vil holde veksten ved like, tror forskere. Og rett nok: 13 prosent av nordmenn hadde som nyttårsforsett for 2013 å reise mer, en femtedel av folk i 60-åra hadde det samme målet. Betyr miljø og klima noe for valg av transportmiddel? Spør TØI i intervjuene. JA, svarer relativt mange.
- Men når reisevalget tas, er det mitt soleklare inntrykk at miljø ikke finnes i nærheten av hjernebarken, sier forsker Jarle Hersvik til Cicero.
Da må vi forsøke å huske følgende: Nordmannens forbruk er allerede høyt (10 tonn i året, vi skal helst ned til 1-2 tonn)
- Å avstå fra flyvninger til andre siden av jorden er det klimatiltaket som monner mest, sier klimaforsker Borgar Aamaas.
- For oss dette gjelder, er svaret mitt: Å kutte ned på antall flyreiser er det største enkelttiltaket! Ofte har det heller ingen negativ innvirkning på hverdagen vår, og krever ingen stor innsats, sier forsker Kjartan Steen-Olsen.

11. Summen av fakta skrek mot meg før landing i Bodø.
Det var ikke anti-fly, det var matematikk. Og svaret sa: Hva er det du driver med? Du kan ikke holde på sånn. Du må kutte ned på det her.
Denne flyturen var jo ikke helt nødvendig. Den kunne bringe facts til saken. Men jeg kunne, i dette tilfellet, fått dem på telefon eller epost. Og da skjedde det noe. Jeg skammet meg. Jeg kjente for første gang skam ved en flyreise. Da vi landet, håpet jeg at ingen jeg kjente så meg, som om jeg kom ut fra bordell i Amsterdam (1,1 tonn CO2e om du flyr til Nederland på første klasse).  

Allerede i 1862 skriver Thoreau: Vi lever ”as if legs were made for sitting on, not walking.” Mennesket er unikt i verdenshistorien: Ikke bare kan vi gjøre nesten alle reiser sittende, vi kan også gjøre dem i høy hastighet i luften. Og vi tar det for gitt.

12. Det sies at ”folk ikke klarer å forandre seg før det er for sent.” Jeg tror det er feil. Vi forandrer oss når kjerneverdiene våre bryter for mye med våre handlinger. Er det en reell verdi for meg å begrense skadene på natur og menneskers livsvilkår, reduserer man på et tidspunkt antall flyreiser. Men slutte å fly helt? Nei. Men å redusere? For en lavthengende frukt. Å si noe annet er løgn. Ved å innskrenke ens frihet ved å fly sjeldnere, kan man faktisk føle seg friere etterpå. Nye reisemål åpnes opp, nye måter å se verden på. Å fly får jorden til å se liten ut. Den er ikke det. Den er stor, 40 000 km rundt Ekvator, og man kan gjenoppdage storheten ved å reise saktere.
Første mål: Bruke buss, tog, ferge på kortere turer, som til Bergen, Trondheim eller Sverige. Man taper ikke mye tid (med fly trenger du flybuss/flytog, venting ved sikkerhetssjekk og ved gate, flyturen, venting på bagasje, buss til byen). Du får dessuten jobbet på veien. Altså intet stort offer. Neste mål: Tog fra Oslo til Armenia, Georgia, eventyr! La oss tillate en klisje: reisen kan igjen bli målet.

13. Et narrativ om arten homo sapiens er at vi overbefolker, ødelegger, spiser opp og tar for oss. En annen historie er samarbeid, solidaritet og evnen til å endre kurs når vi må. Fremskritt kommer fra denne holdningen. Og der står vi nå.
Klarer jeg ikke kutte her, klarer jeg ingenting.

Denne artikkelen er gratis å lese. Hvis du vil ha flere slike saker, kan du bidra ved å støtte oss økonomisk.
Vipps til 71085.
Gi et beløp til konto 6039.08.22084.
Eller betal en fast månedlig sum som støtteabonnent her

SLUTT