På isen

Når stille vann fryser

Sist vinter var skogstjernet redningen.

DATO: 08.12.2017 / AV: Simen Tveitereid

1. Jan Erik Vold ("En sirkel is")

Det brenner
i tærne. Du merker det først
når du snører
av deg skøytene - du kan hverken
sprette rundt
eller stå stille. "Det må brenne ferdig
i foten først". Vi visste
ikke dét, der vi småsprang gjennom skogen
mot Sognsvann stasjon, hadde
vært på Svartkulp hele dagen - tusen
tegnestifter
gjennom hver tå! Gunnar sa
han hadde hørt
at mot neglesprett
hjalp bare én ting: Ta av deg strømpene 
og gå barbeint
på skaran. Det gjorde
vi, Gunnar og Bavi og jeg. 

*

2. Simen Tveitereid (A tribute to Jan Erik Vold og Jan Egil Storholt):

Snøen er myk, isen er hard. På ski kan du skli, men på isen kan du danse.
Jeg var Storholt, du var Heiden, du fantes bare på tv, og inne i mitt hode.
Jeg var Sjøbrend og jeg var Stensen og det var snøkanter som viste hvor du skulle gå og hvor jeg skulle gå.
Og en runde fra mål var jeg fire foran meg.  
Er det noen unger nå som er Håvard Lorentzen?
Er det noen som er verdens raskeste mann med skøyter under beina og som ikke vil hjem, som ikke kan inn, for det er ennå to par igjen, og du må være alle, du må være Piet Kleine mot Stenshjemmet og Falk-Larssen mot Van der Duim.
Det koster 15 kroner å komme inn, under flomlyset på Frogner Stadion. Men det hjelper ikke med siste indre når Minecraft går i ytre. 
Sist vinter var skogstjernet redningen. Der isen legger seg raskt. Der ingen farlige os finnes.
Akkurat stort nok til å få følelsen. Av farten. Av å finne balansen i verden en søndag formiddag.
Lyden når skøytestålet skjærer det første såret i isen.
Lukten av furubål og vinter. 
Strået dypt under deg, sitter fast helt til våren. 
Men du kan legge hendene på ryggen og så kan du åpne dem mot hun som kommer ut av piruetten med røde kinn, i en sky av sakte stigende røyk fra bålet.
Et lite stykke poesi, det er det som skøyter kan gi.

SLUTT